Ad Notam Online | Forsiden | Bind 12: 1914
24. september 1914
Telegrafen har nå brakt budskap om, at tyskerne atter har ødelagt et av Europas uvurderligste kunstverker, den herlige katedral i Reims∗. Hvor meget det tyske bombardement har ødelagt av den ærverdige gamle kirke, er ennå ikke fullt på det rene. Hva tidligere tiders krig har skånt, ødelegger krigen i dette siviliserte århundre. Og den nøytrale presse tier atter stille. Ingen her våger å fremkomme med et advarselens ord og i menneskehetens navn protestere mot dette nye utslag av moderne vandalisme.
Dog jo – i Italia og Amerika våger man ennå å hevde en mening og uttale sin sorg over denne tyskernes fremferd. Men "Aftenpostens" korrespondent i Berlin, herr professor Carl Holtermann∗ - en professor ved Berlins universitet – telegraferer, at "utlandets kritikk over bombardementet på Reims'' domkirke gjør intet inntrykk her." Samtidig offentliggjør dog den tyske minister her i landet, herr grev Oberndorff∗, et kommuniké, hvori han beklager, at militære hensyn har nødvendiggjort dette bombardement, særlig "fordi Frankrike har så få historiske minnesmerker igjen efter de franske revolusjoner og kommunens egen ødeleggelse av sådanne!" Fornemheten dekker dessverre ofte ikke hjerteråheten.
Den tyske ubåts ødeleggelse av 3 panserkryssere utenfor den hollandske kyst har med rette vakt en overordentlig oppsikt. Man kan virkelig tale om, at den moderne sjøkrig har revolusjonert alle tidligere begreper på dette område. Miner og ubåter har forandret sjøkrigens karakter, og den engelske admiral Percy Scotts∗ spådommer om at de store slagskips og dreadnoughters∗ tid snart er forbi, synes å gå i oppfyllelse. De store flåter holder seg skjult, dekket av forsvarlige minebelter, og de stolte panserkolosser synes å måtte overgi herredømmet til miner og ubåter.
-----
I anledning av krigen foretar også tyskerne et språkrensingsarbeid. Alle fremmedord skal ut av språket. Selv på menyer må halvhundre franske betegnelser på forskjellige retter forsvinne. Hotellene forandrer navn etc. etc. Folkevittigheten vet imidlertid å vite, at der er ett ord, som tyskerne umulig kan finne noen benevnelse for i sitt eget språk, og det er ordet gentleman.