Ad Notam Online | Forsiden | Bind 12: 1914
4. august 1914
Efter at man her i hovedstaden i måneder så og si daglig har ropt "Leve fedrelandet" og bedyret sin fedrelandskjærlighet ut over alle grenser, efterfulgt av "Ja vi elsker dette landet" i ord og toner, virker det lite oppløftende å være vitne til den panikk og de krasse utslag av egoisme, som krigsutbruddet i Europa har fremkalt hos befolkningen her. Butikker og melgrossistenes lagre stormes av kunder, der vil krafse til seg mest mulig, som om hungersnød sto for døren, bankene stormes av innskytere, og Norges Bank beleires av folk, der vil ha sine sedler innløst i skinnende gull. Da jeg i dag kom til kontoret, var det vanskelig å bane seg vei til inngangen, så stor var køen utenfor Kredittkassen∗. Og melgrossistene utnytter situasjonen til å ågre mest mulig med sine melbeholdninger. Således ser den stortalende patriotisme ut, når alvoret nærmer seg. Man kan fristes til å spørre, hvorledes det ville artet seg, hvis vi virkelig ble innviklet i en krig.
Når nervøsiteten griper således om seg, kan det ikke være tvilsomt, at den ikke minst medvirkende grunn hertil er den, at befolkningen liten eller ingen tillit har til de menn, der står i spissen for vår regjering. Selv innen deres eget parti brer mistilliten seg blant dem, der evner å tenke og dømme selv.
Fridtjof Nansen∗ var i dag oppe på kontoret og talte med Heyerdahl∗ som byens ordfører, om der ikke kunne gjøres noe for å få regjeringen til å tre tilbake og vike plassen for en landsregjering, sammensatt av alle partiers beste menn. Heyerdahl svarte ham imidlertid, som jeg tror riktig er, at det nyttet ikke, at initiativet hertil utgikk fra hovedstadens ledende menn. Det ville da av regjeringen og stortingsbøndene alene svares, at det kun var en hovedstadsklikks ønske, en "Karl Johan-motion”, som stikkordet lyder. Han anbefalte derfor Nansen å henvende seg til Konow (H)∗, der skjønt regjeringspartiets leder i Stortinget visselig har øynene fullt åpne for, hvor lite skikket den nåværende regjering er til å lede landets anliggender i så skjebnesvangre tider.
Jeg talte også med Nansen, der sa, at alt nå måtte forsøkes for å få Gunnar Knudsen∗ til å tre tilbake.
-----
Tyskland har nå også erklært Frankrike krig. Samtidig har den tyske regjering tilstilt Belgia et ultimatum om, at Tyskland, hvis det ikke får uhindret gjennomgang gjennom dette land, vil anse seg i krig med Belgia. Får det sådan gjennomgang, vil Tyskland ikke krenke dets integritet og holde det skadesløst for enhver skade. På dette ultimatum, der på det groveste krenker Belgias også av Preussen garanterte nøytralitet, har den belgiske nasjon selvfølgelig, så lenge det vil hevde sin nasjonale ære og sin suverenitet, kun hatt et svar å gi, et avvisende. Således blir altså det stakkars lille Belgia virvlet inn i krigens redsler uten noen som helst foranledning fra dets side. Tyske militære skribenter har forøvrig ikke lagt skjul på, at ved en eventuell tysk-fransk krig, ville de benytte Belgia som innmarsjlinje til Frankrike for å unngå de sterke festninger på Frankrikes østgrense.