Ad Notam Online | Forsiden | Bind 12: 1914
18. juli 1914
Min gamle venn Thorsten Laurin∗ har vært her på besøk et par dager for å se utstillingen, og særlig den retrospektive utstilling av malerier og husflidsavdelingen. Laurin er en stor kunstkjenner. Han er viseformann i foreningen "Nationalmuseums vänner"∗, hvor den svenske kronprins∗ er formann. Han kommer nettopp fra den baltiske utstilling∗, hvor han for denne forening har gjort større innkjøp av moderne dansk kunst. I sin vakre villa på Djurgården∗ har han en sjelden samling av malerier, særlig av Carl Larsson∗ og Zorn∗; av Zorns raderinger har han den største samling, der er i privat eie. Han har også ervervet et stort antall av Werenskiolds∗ tegninger, for hvilken han nærer en stor beundring.
Laurin var meget begeistret over den norske maleriavdeling, og det var meget interessant å gjennomgå denne på ny sammen med ham. Særlig hadde han ikke lovord nok for 80-årenes norske malerkunst, og jeg må være enig med ham i at norsk malerkunst aldri har nådd høyere enn da, og at denne fullt ut kan sidestilles med de større europeiske land.
Skuffet var Laurin derimot over husflidsavdelingen, den sto langt tilbake for den svenske på den baltiske utstilling. Laurin var så meget mer forbauset herover, som jo Norge i Gerhard Munthe∗ som tegner og fru Frida Hansen∗ som veverske hadde de første kapasiteter i Norden på dette område.
Laurin kom nettopp fra besøk hos det svenske kronprinspar på Sofiero∗ og fra besøk på skånske herregårder, således hos baron Trolles∗ på Trollenäs∗ og hos kammerherre Coyets∗ på Torup∗. Jeg spurte ham, om der var noen endring i stemningen mot Norge å spore i disse kretser, men jeg forsto ham der hen, at dette ikke var tilfelle. Da han reiste til Kristiania, uttalte de sin forundring derover – og kunne ikke skjønne, hva han hadde å gjøre der.