Ad Notam Online | Forsiden | Bind 11: 1913
11. september 1913
I går var jeg i en hagefest med efterfølgende supé hos generalkonsulinne Kiær∗ i hennes vakre villa ved Drammensveien∗.
Efter supeen sang en ung sanger, Karl Østvig∗, for oss. Han er nettopp ferdig med sin utdannelse, som han har fått av en professor i Köln. Det var en aldeles deilig tenor, han hadde, og med den timbre, som er så sjelden, men som ingen kan stå for. Det skulle undre meg meget, om han ikke har en lysende fremtid for seg.
Bjørn Bjørnson∗ var blant gjestene. Han var også meget betatt av den unge sangers prestasjoner, men anbefalte ham meget å ta et efterkurs hos en italiensk sanglærer, da han mente, han kunne gjøre enda meget mer ut av sin stemme.
-----
Gamle grosserer H.C. Mathiesen∗ på Linderud er avgått ved døden og med ham en av de mest representative og noble skikkelser blant den eldre slekt. På sitt gamle fedrenegods Linderud∗ samlet han ved de store høytider den store slekt, og der utfoldtes da en stor og utstrakt gjestfrihet. Barbara∗ og jeg var flere ganger til stede ved disse fester, hvor der hersket en gammeldags gemyttlighet og tvangløs frihet. Også ellers utfoldet han en storartet gjestfrihet, og vi var alltid flere ganger om året til middager eller baller i det hyggelige hjem, som pregedes av en gammel tradisjons rikdom.
Av sine nærmeste var gamle Mathiesen elsket og høyaktet. Og selv overfor fjernt beslektede viste han en omhu og hjelpsomhet av de sjeldne. Stort vil derfor savnet bli efter ham.
Men ikke alene innenfor slekten viste han, at han var seg fullt bevisst, at rikdom forplikter. Der var knapt noe større nasjonalt foretagende, hvor der appellertes til den private offervillighet, som ikke nøt godt av hans gavmildhet og det alltid med rundhåndete beløp. Han var i sannhet den gode borger med forståelse av sine plikter mot det samfunn, i ly av hvilket han hadde opparbeidet sin formue.