Knagenhjelm: Dagbøker


Ad Notam Online | Forsiden | Bind 11: 1913




Kristiania, 12. februar 1913

Det er snart et år gått hen siden den lyse soldag, telegrafen brakte budskapet om, at Roald Amundsen hadde plantet det norske flagg ved den geografiske syd­pol. Nå bringer telegrafen budskapet om, at kaptein Scott har reist det britiske flagg ved Sydpolen, men på hjemreisen med sine 3 feller har bukket under og lukket sine øyne i de evige ismarker.

På ny vil hele verden bøye seg i beundring og stolthet over øvet mannsdåd og den menneskelige vitekrafts triumf, men den befriende glede vil mangle. I tristhet og vemod er det, at den arbeidende menneskehet denne gang stanser sitt rastløse jag for atter å sende tankene ned mot Antarktis. Og vi aner med gru hele den forferdelige menneskelige tragedie, der er utspilt der nede i den store ensomhet.

Først den dype og fullt menneskelige skuffelse, da kaptein Scott efter overmenneskelige anstrengelser endelig nærmer seg sitt mål og får se, at den geografiske sydpol allerede kort tid i forveien er nådd av en annen nasjons menn, der har plantet sin nasjons flagg der. Nå vel, kaptein Scotts ekspedisjon hadde ikke bare eller som vesentlig mål å nå Sydpolen, men store innsatser var satt inn på det mål, og det var lyktes å nå det – og så var det for sent. Gleden ble kun halv, om der da ble noen glede. Og så den forferdelige tilbaketur, hvor sult og frost drepte Scott og hans feller tomme for tomme.

Man orker ikke å gjennomtenke alle disse redsler, gjennom hvilke de kjempet seg; der var ikke den menneskelige lidelse, hvorfra de ble skånet. Og da kampen var oppgitt, og de la seg til å dø, førte Scott ennå trofast sin dagbok og viste verden, at han hadde oppfylt sin plikt til det siste og døde rolig i bevisstheten herom. Sitt lands trofaste sønn og ekte engelsk gentleman inn i døden!

I sannhet, kaptein Scott og hans feller har krav på hele den siviliserte menneskehets dypeste beundring, og så lenge mannsdåd aktes, vil hans navn minnes med heder.

Vi var sammen med kaptein Scott og frue på et ball hos den engelske gesandt kort tid, før han tiltrådte sin siste ekspedisjon.