Ad Notam Online | Forsiden | Bind 11: 1912
Kristiania, 22. desember 1912
Vi har gjennomlevet noen høyst sorgfulle dager. Min venn Hieronymus Heyerdahl∗ ble syk 10.desember. Man trodde først det var et influensaanfall. Men efter noen dagers forløp konstatertes en sterk lungebetennelse. Feberen ble sterkere og sterkere, og dager igjennom var han uten bevissthet og uten søvn, og lå uavlatelig og talte i villelse. Man forsøkte varme bad og senere kalde. Da jeg om aftenen den 18. desember gikk derfra med legen, dr. Lyder Nicolaysen∗, hadde han svært lite håp om, at han skulle kunne stå det over. Det eneste håp syntes å være, at søvnen skulle innfinne seg. Om natten fikk han så sove litt, og morgenen og formiddagen efter fortsatte søvnen, og livet var reddet.
Nå går det jevnt fremover, og doktoren mener, at det ikke vil ta lang tid, før han er fullt reetablert.
For Minka∗ har det vært en forferdelig tid. Hun sa selv til meg, at hun hadde oppgitt alt håp, og at hun likesom syntes, hun hadde gjennomlevd dager, hvor hun alt følte seg som enke.
Hieronymus selv har likesom ikke hatt følelsen av, hvor alvorlig syk han har vært.
Hele byen kan man nesten si har fulgt ham under hans sykdom med den største sympati. Her hos oss har det også vært en uavlatelig oppringing med forespørsler om tilstanden og fra de aller utroligste kanter. Han har som byens ordfører ervervet seg en stor popularitet innen alle partier.
For omgivelsene har det ikke vært ublandet behagelig, at Hieronymus er blitt offentlig mann. Den natt, tilstanden var mest betenkelig, ble der fra enkelte avisredaksjoner ringt opp til hjemmet med spørsmål som: "Om man trodde, han ville leve natten over?" og med pålegg om uoppholdelig å gi beskjed, hvis døden skulle inntreffe – man holdt åpent på redaksjonen til kl. 4(!).