Ad Notam Online | Forsiden | Bind 11: 1912
7. mars 1912
En vinter så mørk som den i år, kan jeg neppe erindre å ha opplevd. Vi har knapt sett solen siden november måned. Dag efter dag har jeg måttet arbeide med elektrisk lys helt fra morgenen av.
I dag brøt så solen frem og skinner fra en klar himmel. I byen alle flagg tiltopps. Dog ikke til ære for solen, men i anledning av, at telegrafen meldte, at Roald Amundsen∗ hadde nådd sitt mål og plantet det norske flagg på den geografiske sydpol. Telegrafen hadde i forveien meddelt, at "Fram" med ekspedisjonen om bord var ankommet i god behold til Hobart på Tasmania, men på grunn av Amundsens kontrakter med enkelte aviser, måtte resultatet av ekspedisjonen ikke meddeles allmennheten, før disse aviser kunne publisere Amundsens autentiske beretning om ferden.
Der var smil og glede preget i folks ansikter i dag. Vi følte alle hjertet banke hurtigere ved vissheten om, at det var en nordmann, der først hadde nådd målet, og ved tanken på den menneskelige ånds og mannskrafts seier over de veldige naturhindringer.
Amundsens beretning om ekspedisjonens fremtrengen gjennom isørkenen er så nøktern og likefrem, uten brask og store ord, at den virker imponerende i sin enkelhet. Og dog skjønner vi, hvilken sum av lidelser og forsakelser, av uendelig viljeanspennelse og mandig mot, ferden har krevet.
Midt i dagenes grå einerlei gjør det livet lysere og rikere å vite, at ennå kan nordmenn øve dåd, at der ennå finnes handlingens menn i dette land, hvor man holder på å drukne i frasenes og det smålige pjatts andedam.