Ad Notam Online | Forsiden | Bind 11: 1911
9. januar 1911
Minister Delavaud∗ har vært her en ukes tid for å ordne sine affærer og overlevere kongen sine rappelbrev. I lørdags reiste han, og avreisen formet seg som en hel liten ovasjon for den populære minister. Hele perrongen var full av folk, som ville trykke hans hånd til avskjed, og han hadde favnen full av blomster, da han steg inn i kupeen. Det er vel heller ikke tvilsomt, at han har vært den mest avholdte av alle de fremmede gesandter her.
En del av hans mer intime venner her hadde samlet sammen til en æresgave til ham, og valgte vi som sådan et maleri av Skredsvig∗, ”Fjellvann i måneskinn”. Banksjef Skogstad∗ og jeg overleverte ham det i torsdags, og så vel da som i fredags, da vi var buden til frokost sammen med ham hos utenriksminister Irgens∗ og frue, hadde jeg lengre samtaler med ham. Han var unektelig meget bitter over den forsmedelse, der var blitt ham til del. Han var for øvrig fullt bestemt på ikke å reise over til Guatemala. Foreløpig søkte han permisjon for 3 måneder, hvilket han følte seg sikker på å oppnå.
Minister Delavaud trodde for øvrig, at hans forflyttelse ikke alene skyldtes hans skrivelse til utenriksministeren, men også delvis kvinnelige intriger. En fransk dame, madame Laval∗ – der plutselig dukket opp her i Kristiania i fjor, og hvis bekjentskap jeg forøvrig gjorde i en soaré hos Delavaud – var blitt fornærmet på ham og hadde utspredt infame bakvaskelser mot ham til ledende franske politikere, som hun sto i vennskapsforhold til. Da hun kom hit, fortaltes det alminnelig, at hun hadde fattet ømme følelser for en norsk løytnant, hun hadde truffet ved de av Club Alpin foranstaltede skiløp ved Chamonix. Hun forble her imidlertid hele vinteren og begynte å holde forelesninger på fransk for damer på universitetet. For denne sin virksomhet forlangte hun så, at Delavaud skulle skaffe henne Æreslegionens kors, hva han nektet. Derfor fornærmelsen.
Madame Laval er egentlig brasilerinne, ektet en franskmann mr. de Tignalles, fra hvem hun nå er skilt og har gjenopptatt sitt pikenavn. Hun er meget elegant, klær seg utmerket og er ganske vakker, om hun enn har noe av l''aventurieuse∗ over seg.
Her har hun bodd ganske alene på Grand Hotel, til hun i april igjen dro til Paris.