Ad Notam Online | Forsiden | Bind 11: 1909
8. august 1909
En av de største og eiendommeligste arbeidskonflikter∗, nåtiden har vært vitne til, utkjempes i denne tid i Sverige. Den roper høylytt til alle, der vil og kan høre og se, over en disiplin, offervillighet og solidaritet blant arbeiderne, der må avtvinge den høyeste respekt. Men ikke alene dette. Den har vist verden, at en sånn kamp kan utkjempes fra arbeidernes side uten urostiftelse og opptøyer av noen som helst art, uaktet den omfatter den største del av Sveriges kroppsarbeidere. Der har vært en ro og verdighet under denne konflikt over arbeidernes masser, der har vakt oppmerksomhet overalt, og virket imponerende ved sin målbevissthet.
Hvorvidt det skal lykkes arbeiderne å føre sin kamp igjennom, er visstnok noe tvilsomt. Meget vil avhenge av, hvorvidt arbeiderne vil kunne få jernbanefunksjonærene til å nedlegge arbeidet likesom sporveisfunksjonærene, og om landarbeiderne vil følge oppfordringen til å nedlegge arbeidet i midten av måneden, da innhøstningen landet over begynner med kraft.
Skjer dette, vil der inntreffe tilstander, hvor statsmyndighetene blir nødt til å blande seg inn i striden – hittil har regjeringen meget demonstrativt avvist enhver tanke om megling fra dens side i den pågående tvist; og hvilke følger en sådan inngripen kan medføre, det kan ingen forutse.
Politisk sett hører Sverige jo til de mest gammeldagse samfunn i Europa. Flertallets rett til å lede landets politikk er der ennå ikke anerkjent, den stemmerettsreform, der nylig er gjennomført, tilfredsstilte i sin halvhet visselig ingen og ble i alle fall en stor skuffelse for arbeidernes masser.
Kløften mellom fattig og rik er der større enn i de fleste andre land på samme opplysningstrinn.
Ingen vet, når det hele kan slå ut i lys lue. Der vil alltid være rikere tennstoff i samfunn, hvor folkeopplysningen står høyt, men hvor begrepene om likhet for loven og enhvers rett til å være med og bestemme kursen for landets politikk ennå ikke har vunnet frem til anerkjennelse.