Ad Notam Online | Forsiden | Bind 11: 1909
27. juni 1909
Sommeren er endelig kommet og det med full kraft. Sånn er det alltid her; den ene dag nesten vinter, og den neste full sommer. Det hele er som en eksplosjon.
I går aftes kom jeg hjem fra en meget hyggelig og interessant liten reise. Labros∗ direksjon hadde direksjonsmøte oppe på Labro, og da været var strålende, besluttet vi å legge hjemreisen over Notodden og Skotfoss for å bese de store industrielle anlegg der. Vi reiste fra Labro om morgenen og kjørte i vogn over Meheia – en tur jeg aldri har gjort tidligere – og arriverte ved 1-tiden til Notodden. Til middag på hotellet der hadde vi innbudt ingeniør Bødtker Næss∗, den ledende sjef for salpeterfabrikkene, og som jeg kjenner fra den tid, han var ansatt ved Kykkelsrudanlegget∗, samt ingeniør Bretteville∗. Efter middagen fikk vi under disses guide tillatelse til å bese salpeterfabrikkene. Anleggenes storhet overtraff mine forventninger, og det var meget interessant å bli satt inn i, hvorledes fabrikasjonen, der formentlig i fremtiden vil få en så overordentlig betydning for vårt land, foregikk.
I nærheten av de nåværende fabrikker oppføres der en ny fabrikkbygning av enda betydelig større dimensjoner. Ingeniørene ville berette, at denne oppførtes for å anstille prøvedrift med Badische Anilin und Sodafabriks∗ patenter – dette selskap er som bekjent gått i kompani med de Eydeske; men da jeg anførte, at jeg aldri hadde sett, at man oppførte så solide og store fabrikkbygninger kun for å anstille prøvedrift, ble de meg svar skyldig. Saken er sikkerlig den – hva der også hviskes temmelig høylytt om, at Badisches metode til fremstilling av kvelstoffsalpeter har vist seg den Eyde-Birkelandske overlegen, og at Badisches patent derfor skal legges til grunn ved den fremtidige fabrikasjon og ved de nye store anlegg ved Rjukan.
Det var en fornøyelse å se den raskhet og hurtighet, hvormed arbeidet gikk fra hånden. Det er et særsyn i Norge å se arbeidere med sådan fart i. Utvilsomt en følge av, at det er helt unge og energiske ingeniører, der har den hele ledelse.
Ved 6-tiden gikk vi om bord i Nitroglycerinkompagniets∗ lille dampbåt, der var stillet til vår disposisjon og dampet i den vakre sommeraften nedover Heddalsvannet og Norsjø.
Notodden er blitt en hel liten by. Alt er vokst opp med amerikansk fart, og den hadde et sådant nybyggs så vel lys- som skyggesider.
Ved 9-tiden kom vi til Skotfoss – a/s Unions∗ store anlegg for tremasse- og papirfabrikasjon. Her var vi gjester hos den unge John Torgersen∗, sønn av Labro Træsliberis disponent, der nettopp er blitt ansatt som sekretær ved selskapet. Han har sitt eget store hus med prektig hage. Han hadde ennå ikke fått sitt hus i fullstendig orden – spisestuen var ennå under maling – så vi spiste i hallen, men vi ble meget komfortabelt installert. Han trakterte oss om aftenen med deilige asparges og rhinskvin, der smakte fortreffelig efter dampskipsturen.
Neste morgen gjorde vi først vår visitt hos selskapets administrerende direktør, den danskfødte hr. Smidt∗, der mottok oss meget vennlig og stilte ingeniør Wiig∗ til vår disposisjon for å bese fabrikkene.
Først beså vi vannbygningsarbeidene, og derefter tremasse- og papirfabrikkene. Det er et imponerende anlegg.
Ved 12-tiden gikk vi med selskapets dampbåt ned til Skien og beså selskapets nettopp innkjøpte kraftstasjon ved Klosterfossen∗ og derefter den nye under oppførelse værende cellulosefabrikk, helt bygd av jern og betong. Den gamle fabrikk fikk vi ikke tid til å bese.
Så en bedre middag i Høyers Hotel∗, hvor vi hadde d''herrer Torgersen og Wiig som våre gjester, og om eftermiddagen med toget tilbake til Kristiania.