Ad Notam Online | Forsiden | Bind 11: 1909
7. januar 1909
Hele julen har jeg måttet holde meg inne på grunn av ansiktssmerter, og ennå er jeg ikke helt bra. Jeg har da flittig benyttet tiden til lesning og har bl.a. gjennompløyd Ketil Motzfeldts∗ dagbøker∗ fra ende til annen. Jeg må være enig med min fetter byfogd Christie∗ i hans utrop: "Hvor megen deilig ondskap den bog rummer!"
Det er få mennesker blant politikerne, der står for hans domstol, særlig går hans hat ut over de to statsministre Stang, far∗ og sønn∗ – av hvilke Motzfeldt har levert et bilde, der vanskelig vil kunne bestå for en objektiv dom. Mot min avdøde svigerfar Jacob Ihlen∗ – der sto Motzfeldt ganske nær gjennom en lang årrekke og også av og til vekslet brev med ham – har han vært nokså lemfeldig, skjønt han jo også får sine hipp.
Motzfeldts dagbøker bestyrker inntrykket av, hvilken ulykke det var for vårt land og dets fremtidige politikk, at Stang og Selmer var blottet for ethvert videre utsyn, og ikke var statsmenn, men byråkrater av det reneste vann.
Deres lange og seige motstand mot, hva der praktisk talt var et enstemmig folkeønske, avlet et hat og mistro til konservativ politikk, der nå – snart en menneskealder efter riksrettsdommen – holder seg nesten uforandret, i alle fall i landdistriktene. Det er ingen tvil om, at gårdbrukerne i virkeligheten står det konservative partis livssyn meget nærmere enn det nye venstres, men heller enn å skulle bli betegnet som høyremenn stemmer de med det radikale venstre.
Det fremgår av Motzfeldts dagbøker, hva jeg for så vidt visste før, at det egentlig var Emil Stang, der var designert som sjef for aprilministeriet, og at det først var i siste øyeblikk han dro seg unna og fikk Schweigaard∗ satt på den uriaspost. Stang telegraferte jo til sin venn sorenskriver Tillisch∗ i Larvik: "Hoppet ut av fellen i siste øyeblikk" (fortalt meg av fru Elise Aubert∗, født Aars), og min svigermor∗ har meddelt meg, at Stang den dag kom hjem til dem i Huitfeldts gate 3 fra Stortinget og sa, at han var buden til middag av svigerfar og at de skulle serveres champagne i anledning at han ikke var blitt statsminister.