Knagenhjelm: Dagbøker


Ad Notam Online | Forsiden | Bind 10: 1908




3. juli 1908

I går var vi til middag hos generalkonsul Petersen og frue på deres "landsted" Gimle. Det er den siste av løkkene inne i byen, hvortil der dras ut for å tilbringe sommeren. Og dog, når man er der, har man ingen følelse av, at man befinner seg i selve byen. Den store gamle park, de masser av blomster overalt og utsikten ut over fjorden gjør det virkelig til et misunnelsesverdig sommeroppholdssted. Og det gammeldagse, noe primitive trehus, der står der i sin opprinnelige skikkelse, minner heller ikke om byens nærhet.

Jeg satt til bords ved siden av den nye utenriksministers frue, fru Christophersen. Hun er en svensk dame, født Juhlin-Dannfelt. Jeg har jo sett henne oftere før her i selskapslivet, når hun som generalkonsul Christophersens frue har vært her på gjennomreise, men jeg har ikke tidligere talt med henne. Hun synes meg ikke å kunne passe særdeles til den stilling, hun nå innehar. Meg – den ukjente – konverserte hun om deres økonomi, og om at det ville bli rent galt fatt med denne, hvis ministeriet falt før valgene. Hun hadde allerede gitt 8 store middager – og hun måtte derfor ha de rolige høstmåneder for å kunne bringe balanse i budsjettet.

Men verre var det efter bordet, da hun konverserte den franske minister og legasjons­sekretær Krusenstierna om den så sørgelig berømte skåltale ministeriets sjef, herr Gunnar Knudsen, fornylig holdt om bord ved den fest den engelske admiral, lord Beresford, gav under flåtebesøket her i forrige måned – og søkte å fralegge mannen alt ansvar for dens innhold. (Det har i pressen vært meddelt, at innenriksministeren hadde gjennomgått referatet uten å ha noe å bemerke.) De fremmede makters representanter sa henne likefrem, at talen hadde gjort et så pinlig inntrykk, at de knapt visste, hvor de skulle se hen. Det var jo hyggelig for oss andre å høre på!

Ublandet komisk var hun, når hun stadig løp hen til verandadøren og ropte ut til sin mann, der spaserte i haven: "Var forsiktig, Wilhelm, förkyla dig inte! Husk du er sjuttifem år!" Unektelig en sen alder for å tre inn i politikken – og ikke "förkyla sig".