Ad Notam Online | Forsiden | Bind 10: 1908
24. mai 1908
På Künstlerhaus''∗ terrasse er der et broket liv ved middagstider. Hvert eneste bord opptatt. Alle mulige språk og en rikdom av de forskjelligste typer.
Efter frokosten der tok vi toget ut til Starnberg∗ og tok dampskipsturen rundt Starnbergsjøen∗.
Det ble en vidunderlig tur. Da vi begynte dampskipsturen, lå sjøen badet i solskinn og mot syd lå hele alpekjedens snødekte tinder i den vidunderligste Alpenglühen∗. Senere seilte truende skyer opp, der snart innhyllet snøtindene med sin mørke kappe. Det begynte å blåse, og vinden rev rifter i tåkekappen, og solen fikk ennå fra tid til annen kastet noen stråler over det funklende snødekke på fjelltoppene. Det var en rekke skiftende belysninger, hvis like i fargeprakt og uendelige variasjoner, jeg ikke kan erindre å ha sett noensinne før.
Og hvor betagende og vekslende er ikke de bredder, der omgir denne sjø. Intet under, at den ulykkelige romantiker Ludvig 2∗ elsket sitt forholdsvis fordringsløse slott Berg∗ og valgte denne plett til å søke døden. For denne skjønnhetshungrende sjel – måtte det å styrte seg i bølgene her stå som den måte, hvorpå han kunne "dø i skjønnhet". Et lite kapell og en "Totenleuchte" viser stedet, hvor han fant sin død∗.
-----
Vi spiste til aftens ute i det fri i den milde sommeraften, da vi kom tilbake til Starnberg. Det var nå igjen helt stille og sjøen lå blank som et speil, men i bakgrunnen ned mot Alpene hadde de mørke skyer trukket seg sammen i tette lag.
Så reiste vi med siste tog tilbake til München. Her var det kjølig, og i dag er det rent vintervær med sludd og kulde.
Telegrammer til avisene beretter om store uvær i Sveits og Tyrol, der har ødelagt alle de blomstrende frukttrær, og fra mange andre steder berettes der om regnskyll så heftige, at de har bevirket rene oversvømmelser. Så betød dog de mørke skyer noe – som viste seg rundt oss på alle kanter i går, men som ikke hadde hjerte til å utøse sin vrede over den fredlyste plett ved Stambergsjø.
Turen i går var en av de opplevelser, man alltid vil minnes det som en lykke å ha fått være med til.
I dag har vi trukket i vinterklær og fryser allikevel.
Jeg har benyttet dagen til å bese den gamle Cajetankirke∗, tatt en spasertur i de smukt vedlikeholdte Isar-anlegg∗ og spasert gjennom den lange Prinzregentenstrasse∗ helt til Prinzregententheater∗, hvor i august måned de klassiske operaforestillinger gis, som der så stor tilstrømning til fra alle verdens kanter.