Ad Notam Online | Forsiden | Bind 10: 1908
25. april 1908
I Stortinget i går fant der under behandlingen av de litterære stipendier∗ sted en ganske karakteristisk debatt, der viser, hvor langt man er kommet i virkelig frisinn og åndsfrihet, til tross for de mange fete gloser og den høye skriken opp om, hvilken ultrafrisinnet nasjon vi er. Spørsmålet var i virkeligheten dette, om Kirkedepartementet ved utdelingen av disse stipendier skulle ta utelukkende kunstneriske hensyn eller også se hen til vedkommende forfatters moral og etiske grunnregler.
Det første standpunkt hevdedes med megen styrke av sosialisten dr. Eriksen∗, med støtte av Samlingspartiets representanter, professorene Stang∗ og Brøgger∗; det siste av den nye radikale regjerings kirkeminister, hr. Seip∗, med tilslutning av en rekke "radikale" representanter, deriblant hr. overlærer Hougen∗.
Her som i så mange andre saker, hvor der er spørsmål om virkelig frisinn og en på åndsfrihet og vidtskuende syn hvilende livsbetraktning, erfarer man således, at dette så langt fra er å finne i de rekker, hvor man til dagligdags pranger med dette og fører devisen herom i sitt skjold som et skillende merke fra de andre skabbete får.
Hr. Eriksens oppfatning fikk kun tilslutning fra et forholdsvis lite mindretall av forsamlingen, uaktet det må stå klart, at man ved en motsatt handlemåte lett vil komme opp i den rene sensur.