Ad Notam Online | Forsiden | Bind 10: 1908
16. februar 1908
I går begravdes min gamle venninne Magda Schlytter∗, født Manthey. Assessor Wilhelm Andersen∗ og jeg fungerte som marskalker. Med fru Schlytter forsvinner en av det gamle Kristianias typer fra Karl 15s tid. Den tone, der hersket i denne konges omgangskrets, hadde for alltid satt preget på henne, og hun passet derfor ikke helt til den senere tids mere alvorstunge smak. En drøy spøk sjenerte fru Schlytter seg ikke for å ta på sine lepper, og mange er de anekdoter, der for så vidt er i omløp. De, der stod henne nærmere, vil imidlertid vite at der også banket et varmt hjerte hos henne, der følte varmt for den, der hadde det ondt i denne verden. Som ung student nøt jeg i hennes hus en gjestfrihet, som jeg alltid vil minnes med takknemlighet, og mang en kjedelig kristianiasøndags eftermiddag – noe mere drepende å tilbringe alene, gis der visst ikke i hele den vide verden – slapp jeg dermed fra.