Ad Notam Online | Forsiden | Bind 10: 1908
8. februar 1908
Likesom Sverige for tiden gjennomgår en økonomisk krise ikke minst på grunn av den der i de siste år stedfunne overkapitalisering av alle verdier, er der nå også i vårt annet naboland Danmark utbrutt en sådan, der i mange henseender frembyr slående likhetspunkter med den, der hjemsøkte oss i det siste år av foregående århundre og de par første år av det nye.
Der likesom her er det de i de senere år oppdukkede nye bankinstitutter, der har bukket under, ikke minst fordi de har understøttet overspekulasjonen i bygningsfaget; der som her har man bygd langt utover det forhåndenværende behov og i de sentrale bydeler revet ned eldre gårder for å bygge moderne praktbygninger, der på langt nær kunne fylles, og som er blitt så kostbare, at en overkommelig leie ikke kan forrente de deri nedlagte kapitaler.
Efter hva geheimeetatsråd Glückstadt∗ uttalte til meg under mitt opphold i København i desember, trodde han den gang, at krisen var ridd over. Den er således nå kommet som noe av en overraskelse. I den danske presse antydes, at grunnen til krisens utbrudd ikke minst skulle skyldes det nåværende ministeriums tollpolitikk overfor Frankrike med den sterke forøkelse av vintollen, der skulle ha stengt dette Europas pengeforrådskammer for det danske marked. At den franske finansverden på denne måte søker å øve represalier, når man går dets kommersielle interesser for nær, er visstnok også så, men den dypeste og viktigste grunn til miseren ligger dog sikkert i de nedadgående konjunkturer på det hele verdensmarked.
Likesom i Norge har staten og de eldre bankinstitutter trådt støttende til for å begrense kalamitetenes omfang.