Ad Notam Online | Forsiden | Bind 10: 1908
17. januar 1908
Holger Drachmann∗ er død – den eneste lyriker, der i mine unge dager skrev dikt, der fant gjenklang i alle sinn, mottakelige for poesi. Stor og ujevn har hans produksjon vært, og det meste vil kanskje snart være glemt – særlig hva han skrev i de senere år, men mange av hans lyriske dikt vil leve så lenge og så langt dansk språk holdes i ære, vers, hvor stemning, ord og rytmer føyet seg sammen til den poesi, der bringer hjertets innerste strenger til å vibrere, og som alltid vil nynne i vårt indre under visse stemninger. Og så hans store roman "Forskrevet"∗ – et av de få verker i moderne litteratur, hvor man har følelsen av, at verket er skrevet med dikterens eget hjerteblod.
Og så vil vi minnes mennesket Drachmann, den farende svenn, der "bar sin hatt, som han selv ville", og som levde livet uten hensyn til den store mengdes meninger og de lover, spissborgeriet foreskriver, som brydde seg pokker om det smuss, man søkte å slenge efter ham, når han altfor sterkt utesket tidens dydsirethet; ti han visste jo "at ovenover skyerne er himmelen alltid blå". Et renessansemenneske midt i vår tids grå einerlei.