Ad Notam Online | Forsiden | Bind 10: 1907
8. desember 1907
Da jeg i dag kom ned til frokost, meddelte tjeneren meg det nettopp inntrufne budskap om kong Oscar 2s∗ død. Vemodsfullt virket det, og nå da jeg visste ham borte, viste det seg, at han dog hadde en plass i mitt som sikkert i de fleste nordmenns hjerte.
Vi minnes hans statelige personlighet, den i sannhet kongelige verdighet, hvormed han alltid forlenet sin opptreden og også hans rike og varme hjertelag. For ham selv var det verst, at der i hans årer fløt mere av kunstnerens enn av statsmannens blod – og dog gjorde det ham kanskje mere sympatisk for de fleste. Av oss norske vil han lenge minnes og ikke minst, fordi han i adskillelsens øyeblikk resignerte overfor mulige personlig følte krenkelser og øvet fredens store gjerning i Norden. Eftertiden vil sikkert opptegne dette som hans største verk i historien, der alltid vil sikre ham kommende slekters takk og beundring.