Ad Notam Online | Forsiden | Bind 10: 1907
København, 6. desember 1907
(Hotel d''Angleterre)∗
Under mine konferanser med etatsråd Glückstadt∗ berørte også denne de herskende vanskelige pengeforhold, som også berører Danmark følelig. Han uttalte, at det for en måneds tid siden hadde sett meget truende ut, da der var stor fare for en alvorlig byggekrise i København. De eldre banker hadde imidlertid trådt støttende til overfor de banker, der de som hjemme i Kristiania hadde ytet store byggelån til vitterlig helt insolvente byggespekulanter, mot at de interesserte banker hadde lovet ikke å furnere den slags spekulanter med penger i fremtiden.
I København hadde der imidlertid – i motsetning til hjemme hos oss – ikke samtidig vært de vanvittige spekulasjoner i ubebygde grunnarealer.
-----
Jeg overvar forleden Det Kongelige Teaters∗ oppførelse av Shakespeares "Macbeth"∗. Også denne forestilling bekreftet imidlertid dessverre, at det kongelige danske teaters forestillinger langt fra lenger er mønsterforestillinger; tvert imot hadde jeg en forhøyet følelse av, hvor sterkt på retur denne scene er, og at de beste krefter i dansk skuespillkunst nå finnes blant sekondteatrenes personale. Riktignok har fru Betty Nansen∗ igjen holdt sitt inntog på den kongelige scene. Hennes lady Macbeth ble dog ikke mer enn en respektabel prestasjon, og dog raget den høyt opp over, hva der ble ytet av hennes medspillende, der var under det middelmådige, og man forlot teateret uten en eneste gang å ha følt den tennende gnist, der skulle la en tas fangen av det mektige drama.
Fru Nansen hadde søkt å legge rollen an efter den oppfatning fru Johanne Louise Heiberg∗ gir uttrykk for i sine livserindringer. Men hverken fant hun uttrykk for den store lidenskap i dramaets første del eller fra overgangen, efter at den blodige gjerning er øvet. Endog søvngjengerscenen gikk tilskueren forbi uten å efterlate større inntrykk. Hr. Neiiendams∗ Macbeth var det tomme bulder – og intet annet.
På Folketeatret∗ har jeg sett baron Palle Rosenkrantz''∗ ”Den bestøvlede kat”∗. En komedie uten synderlig litterær verdi, men med ganske morsomme interiører fra den danske landadels liv, hvortil forfatteren jo må forutsettes å ha et ganske intimt kjennskap. Stykket ble imidlertid ganske fortreffelig spilt og befestet det inntrykk, jeg allerede i fjor fikk av, hvilken fortreffelig stab av skuespillere dette teater har for den lettere komedie, og hvilken fortrinnlig instruktør teateret har i hr. Johannes Nielsen∗. Hr. Dorph-Petersens∗ kammerherre von Schinkel var et utmerket stykke moderne skuespillkunst.
Dagmarteatrets∗ dyktige personale med brødrene Poulsen∗ i spissen fikk jeg dessverre kun anledning til å se i det av J.L. Heiberg∗ i sin tid fra det franske bearbeidede syngespill "Farinelli"∗ – et stykke, hvori de ingen anledning hadde til å vise sine evner.