Ad Notam Online | Forsiden | Bind 10: 1907
18. november 1907
Den amerikanske pengekrise∗ begynner nå å ta alvorlige former. Den stadige gulleksport dit fra London har bevirket, at diskontoen i England nå er steget til 7 % – et fenomen, som man ikke har vært vitne til siden 1873. Den store overspekulasjon i Amerika og enkelte større fallitter i Wien og Tyskland influerer selvfølgelig særlig på pengemarkedet [i] England, da London er det frie gullmarked, hvorfra verden henter sitt gull.
Hvilken innflytelse disse tingenes tilstand vil øve på det hjemlige pengemarked, er ikke godt å si. At diskontoen er satt opp til 6 % her, er jo alene en naturlig følge av stillingen på våre nabolands pengemarked, der må til for å hindre, at gullet strømmer ut av landet.
På det norske pengemarked har det ikke vært trangt om penger. Det industrielle høytrykk, hvorunder der i de siste par år har vært arbeidet i de andre land, har ikke vårt land deltatt i, dertil ligger krisen fra slutten av 90-årene og begynnelsen av århundret ennå for tungt over oss, og våre banker har derfor hatt penger til overflod, som de til gode renter har anbrakt i nabolandenes og utenlandske banker. For våre banker vil derfor 1907 sikkert bli et godt år.
-----
I fredags hadde Bjørnson∗ sin avskjedsforestilling på Nationaltheatret, og i går var der borgermiddag til hans ære. På grunn av sorgen har vi selvfølgelig ikke vært til stede ved noen av disse festligheter, men måtte innskrenke vår hyllest til å sende ham blomster. Han ringte opp i telefonen til oss forestillingsdagen og var øyensynlig mest opptatt av, at kongen samme dag hadde gitt ham St. Olavsordenens kommandørstjerne av første klasse. Jeg har senere hørt, at utnevnelsen hadde hatt en meget trang fødsel, da man kun ville gi ham 2. klasse, hvorfor så vel gamle B.B.∗ som Michelsen∗ var blitt mobilisert for å bringe kvadronen i havn for ham. Vi mennesker blir nå alltid de samme.