Ad Notam Online | Forsiden | Bind 10: 1907
3. november 1907
Det store folketog i dag til statsminister Michelsen∗ var en imponerende hylning. Minst 20 á 30 tusen mennesker fylte festningsplassen. Jeg gikk under studentenes fane like efter universitetets lærere og fikk en utmerket plass like foran tribunen, så jeg kunne se og høre alt, så vel ordføreren advokat Bugges∗ tale, der intet inneholdt utenfor det alminnelige, som statsminister Michelsens, der fremførtes med vanlig veltalenhet og styrke. Man kunne på hans stemme tydelig merke, at han selv var beveget over å se, hvor avholdt og beundret han er blant alle hovedstadens kretser. Der var menn av alle partier og alle aldre og fra alle lag, og også en masse kvinner – enkelte så gamle, at de kun vanskelig kunne bevege seg frem ved hjelp av stokk.
Meget inntrykk gjorde Michelsens varme ord til hovedstaden, som han fra først av hadde betraktet med ikke lite av den fordom, der besjeler alle vestlandsbyers og kanskje ikke minst Bergens beboere i større eller mindre grad, men som, når han hadde lært den nærmere å kjenne, også var kommet hans hjerte nær.
Jeg tror også, det ikke skal kunne bestrides, at den holdning, Kristiania utviste i det bevegede år 1905, den ro, besluttsomhet, enighet og offervilje, der preget den under alle de kritiske dager, tilfulle viste, at den var sin oppgave som hovedstad voksen, og at den med rette fortjener sitt epiteton av nasjonens bankende hjerte. - - - Så forsvinner da også statsminister Michelsen fra den politiske skueplass – i alle fall foreløpig. Der blir da neppe noen tilbake av våre politiske livs store og små augurer, om hvem det med noen møye kan sies, at han er en "mann".