Ad Notam Online | Forsiden | Bind 10: 1907
14. oktober 1907
En efter en rykkes de bort alle de store og navnkundige personligheter fra vår litterære og kunstneriske gullalder, og ingen står rede til å rykke inn å ta deres plass. Så meget mere vil tomheten føles efter dem.
I sommer døde Agathe Backer Grøndahl∗, og nå i høst har vår verdensberømthet blant komponistene Edvard Grieg∗ fulgt efter. Så plutselig og overveldende kom dødsbudskapet, da man intet hadde hørt om noen faretruende sykdom. Svak og sykelig har jo Edvard Grieg alltid vært, men at hans tilstand var foruroligende, kjente i alle fall det store publikum ikke til. Og vel heller ikke han selv ante noe derom. Det er ikke stort mere enn 1 måned siden, jeg hadde besøk av min venn pianisten Birger Hammer∗, der fortalte meg, at han skulle komme tilbake hit til Kristiania i slutten av september for å spille a-moll-konserten for mesteren selv, da Hammer vil spille den på sin konsert her i januar, og Grieg hadde lovet å innstudere den med ham.
Også i disse dager har døden herjet et kunstnerhjem, idet Jonas Lies hustru, fru Thomasine Lie∗, er avgått ved døden. Utadtil – overfor det store publikum – efterlater Thomasine Lie intet kunstnerisk verk, hvorpå hennes navn står risset inn, og dog vil hennes navn leve, så lenge Jonas Lies navn og kunstneriske virke minnes og hans bøker leses. Ti hun var hans stadige medarbeider, så vel under grunnleggelsen som under utformingen av sin manns dikterverker, og Jonas Lie har åpent erkjent, i hvilken takknemlighetsgjeld han – og dermed også vi – står til henne.
Nettopp hadde de bygd ferdig sitt nye hjem i Fredriksvern og flyttet hjem fra Paris for å nyte alderdommens siste dager på hjemlig grunn, da døden gjorde sitt innhugg i det dikterhjem, hvor hun ikke bare hadde vært den trofaste medarbeider, men også den dyktige og oppofrende husmor, på ferde tidlig og sent.
I vår opprevne tid virker det dobbelt godt, når huslig og hjemlig lykke gjennom et langt samliv stråler ut fra et berømt kunstnerhjem.