Ad Notam Online | Forsiden | Bind 10: 1907
20. september 1907
I går aftes ved 7-tiden sov papa∗ stille og rolig hen. Den siste uke gikk det hurtig nedad, men han hadde dog kun holdt sengen de siste 4 dager. Jeg var inne hos ham i går ved middagstider; han kjente meg og trykket meg gjentagende i hånden. Jeg ante dog ikke, at enden var så nær. Han sov så rolig hen, at overgangen fra liv til død var helt umerkelig for dem, der satt ved hans sykeleie. Vi kan jo kun være takknemlige for, at hans lidelser nå tok ende. I de siste 3 á 4 dager hadde han overhodet ikke tatt næring til seg.
Og så en takk for all godhet og kjærlighet mot meg og mine. Papa var en taus og innesluttet natur, der hadde vanskelig for å åpenbare sine følelser, men hans gjerninger viste hans store kjærlighet til oss.