Ad Notam Online | Forsiden | Bind 10: 1907
9. august 1907
I går feiret foreldrene sitt gullbryllup. Det ble en trist fest. Papa∗, der allerede ved sin hjemkomst fra Lillehammer i forrige uke så så syk og lidende ut, at jeg straks skjønte, der måtte være noe alvorlig på ferde, var så syk, at han nesten straks måtte forlate bordet og legge seg. Han tåler nesten ikke å spise mere, og efter hva jeg kan skjønne på legenes uttalelser, er det vel dessverre ringe tvil om, at sykdommen er kreft.
Gud gi, at han i hvert fall må bli spart for for mange lidelser. Uendelig trist er det å se ham, der så lenge har holdt seg frisk og ungdommelig, herjes og slås til jorden av den snikende sykdom. Han er nesten som en skygge av seg selv.
Vemodig var det også å høre ham si til sin gullbrud, at de fikk håpe på bedre tider.