Ad Notam Online | Forsiden | Bind 10: 1907
24. juni 1907
Jeg hadde i dag en konferanse med statsminister Michelsen∗ i anledning av et konsesjonsspørsmål, og vi kom herunder også inn på spørsmålet om Mjøsreguleringen∗ og den politiske stilling.
Statsministeren uttalte herunder spøkende – om der vel også var en brodd av alvor i det, at han syntes, brukseierforeningen burde anklage stortingskomiteen for pengeutpressing.
Statsministeren mente forøvrig, at det kanskje ikke var så uheldig enda, om ministeriet ble styrtet, og han skulle ikke misunne den regjering, der skulle håndheve stortingskomiteens innstilling. Hva der gjorde, at ministeriet snart ble kjed av det hele, var ikke opposisjonen – den skulle man nok greie, men det ble i lengden for håpløst å føre kampen, når man bak seg alene hadde et så slett og så dårlig disiplinert parti som det, der utgav seg for å være regjeringens støtte.
Jeg kom til Michelsen fra en konferanse med Justisdepartementets sjef, statsråd Bothner∗. Hvor virket det ikke velgjørende efter sistnevntes tørre formalisme å stilles overfor den friskhet, åpenhet og gåen inn like til kjernen av en sak – uten omsvøp og formalisme, der strømmer ut fra statsminister Michelsens personlighet.