Ad Notam Online | Forsiden | Bind 10: 1906
København, 8. oktober 1906
Her er det herligste høstvær, nesten sommerlig varmt. I går tok dr. Bødtker∗ og jeg med sporvogn til Hellerup, spaserte derfra forbi Charlottenlund slott∗ og Hvidøre∗, den smukke og herlig beliggende villa, som enkekeiserinnen av Russland og dronningen av England har kjøpt, og helt ut til Klampenborg∗, hvor vi dejeunerte ute i det fri og lot solen steke oss, mens vi hadde Øresund liggende for oss badet i solglans, dekket av dampskip og seilere. Riktig en dag, som man nyter med hele sitt vesens innerste og som får en til å glemme alt og alene hengir seg til øyeblikkenes festlige skjønnhet.
Lørdag aften var jeg av konsul Ellingsen∗, min landsmann, buden til middag på hotell d''Angleterre med malerne Gerhard Munthe∗ og Thorolf Holmboe∗ og deres fruer. En meget belivet middag. Gerhard Munthe lot den hele tid sitt vidd sprudle, så man lo mere, enn man hadde godt av, og han oppfylte tilfulle det epiteton, der engang ble gitt ham: Norges morsomste mann.
I dag har jeg spist middag med redaktør Nils Vogt∗, der er her nede i forretningsanliggende og vil benytte anledningen til å overvære Drachmanns-festlighetene∗. Ved kaffen kom maleren Eilif Peterssen∗ til, og Vogt underholdt oss med sine opplevelser fra sin reise og sitt opphold sammen med kongedeputasjonen til København i fjor. Ganske karakteristisk var hans fortelling om den løsmunnethet, som kom til orde hos den danske utenriksminister grev Raben∗, selv i hans taler ved de stedfunne fester, og som ville ha vakt et svare oppstyr, hvis de var kommet svenskene for øre. Heldigvis var ingen danske journalister til stede med unntak av representanten for Ritzaus Bureau∗. Og Vogt måtte med utenriksministerens tillatelse få talen korrigert overfor denne.