Ad Notam Online | Forsiden | Bind 10: 1906
København, 5. oktober 1906
Min venn dr. Eyvind Bødtker∗ er for tiden her på gjennomreise til Paris, hvor han skal tilbringe vinteren med offentlig stipendium for å fortsette sine kjemiske studier. Vi er stadig sammen og streifer rundt i byen og dens omegn.
I går holdt vårt kongepar sitt inntog her i staden på sitt offisielle besøk hos kong Frederik 8∗, og det foregikk med middelaldersk pomp og prakt. De bekjente gullkareter var fremme for anledningen, og kusker og tjenere var iførte allongeparykker, hva de ikke har vært ved det danske hoff siden Christian 8s dager. Det var ikke smukt – der må vel vane til å bære dem med anstand, og de gode københavnere gjorde "grin" av det. I riksdagen i dag ble denne høyviktige begivenhet også omtalt av en av Folketingets medlemmer, og ministeriet fikk høre noen knubbete ord om, at det var et "hofministerium", der ikke hadde motsatt seg sådanne narrestreker. Der er forøvrig mange tegn, der tyder på, at kong Frederiks hoff vil bli omgitt med større prakt og glans, enn tilfellet var ved Christian 9s, der jo var bekjent for sin enkelhet og jevnhet. Men efter de uttalelser, jeg har hørt, av de danske, vil det neppe falle i deres smak. Kong Frederik er jo heller ikke på langt nær så populær som den avdøde konge var det i alle befolkningens lag, og dronning Lovisa∗ er aldeles ikke likt, og man hører overalt ytringer falle over hennes smålighet og gjerrighet.
Der var mange folk på benene for å hilse på kong Haakon∗ og dronning Maud∗, men noen høylytt begeistring var ikke å spore. Fra tid til annen kunne dog høres noen taktfaste norske hurraer fra landsmenn.
Min broder Jakob∗ er med kongeparet på reisen. Han har vært hos meg i hotellet både i går og i dag, og han er meget henrykt over den elskverdighet, alle de danske kongelige og ikke minst enkekeiserinnen av Russland∗ har vist ham.
I dag har dr. Bødtker og jeg vært i statens malerisamling∗ ved Østre Anlæg∗, hvor jeg tidligere ikke har vært. Der fikk jeg for første gang anledning til å se og beundre de så meget omtalte egenartede malerier av Kr. Zahrtmann∗ fra Ulrikke Christine Ulfeldts∗ liv. Hans måte å male på er så utpreget og eiendommelig og forskjellig fra alle andres, som i moderne malerkunst kun Böcklins∗ er det, og i effektfulle og egenartede lysvirkninger kan han ofte få oss til å minnes en mester som Rembrandt.