Ad Notam Online | Forsiden | Bind 10: 1906
København, 2. oktober 1906
Gjennom maleren Thorolf Holmboe∗ fikk jeg innbydelse til å overvære den norske kunstutstillings∗ åpning på Charlottenborg∗ i går. Utstillingen syntes meg ikke å stå på høyde med det beste, norsk malerkunst i det siste desennium har prestert, og takket være den herskende strid mellom de forskjellige grupper savnet man også flere av våre betydeligste kunstnere så vel av den eldre som av den yngre generasjon. Og vår mest karakteristiske maler Gerhard Munthe∗ var i særdeleshet lite fyldig representert. Forøvrig lot det til, at de danske ikke forstår å gutere hans stiliserte kunst fra de senere år, hva han og hans frue visstnok også selv hadde inntrykket av og var lite tilfreds med.
Werenskiold∗, Christian Krohg∗ og Eilif Peterssen∗ er dog meget heldig representerte og Frits Thaulow∗ har et raffinert bilde av slottshaven i København, der – til tross for at flere av kunstnerne trekker på skulderen av det – dog ikke kan nektes å være fullt av stemning og poesi.
Frits Thaulow er selv her nede, men syk og lidende. Han hadde på nedreisen i Göteborg hatt en ny hjerteattakk, og den staute kraftige skikkelse har nå meget synlige merker av sykdommens herjende makt. I hotell d''Angleterres∗ palmehave sees han dog hver aften, omgitt av sin frue∗ og sine barn og sine mange danske slektninger. Og hans smukke kjempeskikkelse må nå som før vekke alles oppmerksomhet.
Fru Oda Krohg∗ har også utstilt en karakteristisk rekke av portretter. Jeg finner at hun nå må regnes blant de aller fremste av våre få portrettmalere. Der er en egen kraft og forståelsesfull intelligens over hennes bilder, og hun forstår å få frem det, der karakteriserer de ansikter, hun gir seg i kast med. Får hun mer herredømme over det rent tekniske, tror jeg, hun vil kunne levere det helt utmerkede.
Den danske kunstforening og de danske malere gav i går en festmiddag for de norske kunstnere, der er kommet herned. Så vidt jeg forstod på de norske kunstnere, jeg har talt med, var de ikke videre begeistret over festen. De danske malere hadde vært arrogante og lite imøtekommende, og deres fruer kjedelige og slett kledde, de hadde sett på de smukke og elegante norske kunstnerfruer som fruene Munthe∗ og Holmboe∗ med uforstående overlegenhet.