Ad Notam Online | Forsiden | Bind 9: 1906
12. mai 1906
Forholdene i Russland synes mer og mer innviklet, og det er vanskelig for en utenforstående å få noe klart begrep om de virkelige politiske forhold der.
Grev Witte∗, den nettopp fratrådte ministersjef, som av de fremskrittsvennlige tidligere ansåes som en av deres, og på hvis initiativ innkallelsen av den folkevalgte duma∗ er skjedd, ansees nå som en reaksjonær og forhånes av de liberale, og presten Gapon∗, som gikk i spissen for arbeiderskarene til vinterpalasset i januar i fjor, er av sine egne nå myrdet som en overløper og spion.
Imidlertid er da dumaens innkallelse, som man også tvilte på, blitt til virkelighet, og i forgårs åpnedes deres forhandlinger under utfoldelse av stor pomp og prakt av tsaren selv, som oppleste en trontale, hvis virkelige mening det var likeså vanskelig å bli klok på som alt annet, men som dog syntes å peke på, at man også på høyeste sted hadde fått forståelsen av, at i noen grad måtte nå kursen endres.
Til tross for det voldsomme valgpress, som øvdes fra autoritetenes side ved dumavalgene, ble resultatet dog en overveiende seier for bøndene og de liberale demokrater.
Det første, som dumaen begynner å beskjeftige seg med, er da også spørsmålet om amnesti for politiske forbrytere, og ekspropriasjonslover til fordeling av jord mellom bøndene.
Men ikke før er dumaens arbeid begynt, og man har fått visshet for, i hvilken retning det vil gå, bringer telegrafen foruroligende meddelelser om, at dumaen vil bli oppløst og sendt hjem igjen.
Som sagt, det hele forekommer en utenforstående tilskuer temmelig kaotisk, hvor gjerne man enn vil sette seg inn i og følge den interessante utvikling i dette merkelige land.