Ad Notam Online | Forsiden | Bind 9: 1906
25. mars 1906
En trist dag. Jeg vektes med telefonbeskjed fra Voksenkollen∗ om, at Barbara, som for noen dager siden var reist dit opp for å rekreere seg, i går eftermiddag hadde falt av kjelken og brukket en halevirvel. Dr. Bull∗ og jeg reiste straks dit opp og fikk henne transportert ned til byen. Det er en meget smertefull historie, og hun må nok holde sengen i flere uker.
Stakkars Barbara; det synes, som det ikke skal ta noen ende med hennes lidelser.
-----
Utnevnelsen av våre gesandter ved de fremmede hoff har nå funnet sted og overensstemmende med, hva ryktet på forhånd har visst å berette. Fridtjof Nansen∗ går til London, Wedel Jarlsberg∗ til Paris, von Ditten∗ til Berlin og Benjamin Vogt∗ til Stockholm. Noen overraskelse har det vakt, at Christian Hauge∗ er blitt vår representant i Washington – dels fordi regjeringen ikke fant ham dyktig nok, og dels fordi han under sitt siste opphold her hjemme like under den politiske krise lot falle ytringer, som viste, at han bedømte denne ut fra et rent svensk synspunkt, men hans frues rikdom og påtrykk fra Amerika skal i de siste dager ha beveget regjeringen til å gi efter; og enda mer overraskelse, at Ove Gude∗ ikke fikk København, hvilket siste har gitt grunn til forskjellige rykter, da han var tilbudt og hadde akseptert posten, og den danske regjering fra først av intet hadde å bemerke derved. Sammenhengen hermed er nå på det rene. Den svenske regjering hadde i de siste dager før utnevnelsen overfor den danske regjering uttalt sin misstemning med, at denne som norsk representant ville godta Gude, som på samme plass tidligere hadde vært begge lands og unionens representant. Og den danske utenriksminister∗ fant å burde bøye seg for denne henstilling og tilskrev utenriksminister Løvland∗ om den forandrede situasjon.
Gude er nå foreløbig stilt til disposisjon med vartpenger, men det vil vel i realiteten si, at han må trekke seg ut av den diplomatiske karriere. Foreløpig skal han bosette seg på sin eiendom Sølvkronen ved Horten, og han er jo forøvrig også nå så sykelig, at han kan ha godt av dette otium.
Barbara hadde vært sammen med ham på Voksenkollen, og han var meget nedtrykt og også ikke lite oppbrakt over det passerte. Han hadde vist henne et brev fra kong Haakon∗, hvori denne meget beklaget det inntrufne, i hvilken anledning han også hadde korrespondert med den danske konge∗, som imidlertid ikke fant å kunne stille seg annerledes enn skjedd efter den fra Sverige komne henstilling.