Ad Notam Online | Forsiden | Bind 9: 1906
28. januar 1906
En strid, som har antatt uforholdsmessige dimensjoner, og som nå tilslutt har bevirket den populære kirkeminister Chr. Knudsens∗ avgang, har nå fått sin løsning. Regjeringen har utnevnt dr. Ording∗ til professor i teologi, overensstemmende med de sakkyndiges og universitetets innstilling.
Jeg har visstnok ikke kunnet innse, at den strid, som har vært reist, skulle være en strid mot eller for åndsfrihet og lærefrihet – de dogmatiske petitesser, det dreier seg om, står for meg nærmest som teologiske spissfindigheter, og de to representanter for de forskjellige synsmåter, dr. Ording og Chr. Ihlen∗, er visselig ikke så betydelige personligheter, at de er de fete gloser verd, men på den annen side synes det jo rimelig, at når de sakkyndige og universitetet selv finner dr. Ording å være den mest habile, får det derved ha sitt forblivende, og særlig da majoriteten av de oppnevnte sakkyndige også finner, at dr. Ordings synsmåter faller innenfor den lutherske bekjennelse.
Utnevnelsen av dr. Ording vil bevirke, at den eneste av de gammelortodokse professorer ved det teologiske fakultet, hr. Odland∗, vil søke avskjed, og efter forlydende truer han med å benytte sitt otium til å vise en voldsom agitasjon i anledningen blant det norske kirkefolk. Fremtiden vil vise, om det norske kirkefolk vil gutere en sånn opptreden, som synes å ligge så fjernt fra, hva deres herre og mester selv anså for den rette vei å kjempe.