Ad Notam Online | Forsiden | Bind 9: 1905
29. november 1905
I går var festforestillingen på Nationaltheatret til ære for kongeparet. Bjørnson∗ hadde skaffet oss gode plasser, i frontlosjen like bak de for corps diplomatique reserverte plasser. Teateret har sikkert aldri rommet en så glimrende forsamling. Foruten kongeparet med suite, prins Heinrich av Tyskland∗, hele corps diplomatique samt de hertil ankomne overordentlige sendebud, de fremmede krigsskips offiserer etc.etc.
Forestillingen innleddes med en pompøs hylningsmarsj av kapellmester Halvorsen∗. Derefter fremsa skuespiller Halfdan Christensen∗ Theodor Casparis∗ prolog, et lite mesterverk i sin genre av leilighetspoesi. Christensens fremsigelse av prologen var også mønstergyldig, frisk og stemningsfull, så den grep oss alle, og de flestes øyne fuktedes av tårer. Veldige bifallssalver og hylningsrop vellet opp mot kongeparet.
Den høye stemning svant imidlertid efter hånden inn under oppførelsen av Bjørnsons∗ Sigurd Jorsalfar∗, som også spiltes mer matt og stemningsforlatt enn vanlig. Alene Griegs∗ deilige musikk holdt så vidt livsånden oppe. Så vel Grieg som Bjørnson ble kalt opp til majestetene.
Efter forestillingen superte vi med våre venner Boecks∗ i Grand hotels speilsal, hvor der var et yrende liv og høy stemning.