Ad Notam Online | Forsiden | Bind 9: 1905
19. november 1905
I går eftermiddag ved sekstiden tordnet kanonene fra Akershus og forkynte for alt folket, at prins Carl∗ av Danmark var valgt til Norges konge. Og ens tanker rettet seg uvilkårlig straks mot den høyeste med takk og bønn og håp for Norges fremtid.
Jeg gikk senere ned til Studentersamfundets fest for regjering og storting. Ved møtets åpning meddelte formannen∗, at der nettopp var innløpet svar fra prins Carl på Stortingets telegram om, at han enstemmig var valgt til Norges konge. Han mottok valget og ville bestige Norges trone under navn av kong Haakon den 7., hans sønn ville anta navnet Olav.
Med begeistrede hurraer fulgtes formannens leve for kongen.
Derpå gikk man over til hylningsfesten for statsmaktene. Lange, kjedelige og tildels taktløse taler med oppramsing av kjente ting, blottet for ethvert fnugg av ungdommelighet og studentikos stemning, hva som også gav statsminister Michelsen∗ anledning til i sin svartale å la sitt vidd og sin ironi spille.
En av talerne, en overrettssakfører Brun∗, omtalte endog begivenhetene i Karlstad og den der trufne overenskomst på en sånn måte, at utenriksminister Løvland∗ fant seg beføyet til i et lengre foredrag å klarne begrepene om forutsetningene for og det virkelige innhold av denne overenskomst, som, det tror jeg, jo mer man tenker over den og setter seg inn i den, vitner om våre forhandleres klokskap og vidtrekkende statsmannsblikk, hvor meget enn de rent nasjonale følelser kunne føle seg såret under den øyeblikkelige stemning.
Stortingets deputasjon til den danske konge med anmodning om å erholde hans samtykke til, at prins Carl bestiger den norske trone, avreiste i går aftes til København.