Ad Notam Online | Forsiden | Bind 9: 1905
14. november 1905
Allerede i går ved middagstider kunne man av de innløpne valgmeddelelser slutte seg til, hva det omtrentlige resultat av avstemningen∗ ville bli. "Nei"-ene utgjorde stadig ca. 20 % av de avgitte stemmer, og i dag, da omtrent samtlige resultater fra landets forskjellige egner foreligger, er forholdet vesentlig det samme. Republikanerne teller noe over 21 % av det samlede stemmeantall.
Stemningen var meget høy her i byen i går. Vi superte sammen med noen venner i Grand Hotels speilsal, som var fylt av et feststemt publikum.
Hva som er det mest betagende ved avstemningsresultatet, er at der er avgitt et så stort antall stemmer; på mange steder har deltakelsen vært like stor som den 13. august. Må man ikke bli både stolt og beveget, når man tenker på disse hundrer av fiskere, småbønder og arbeidere, som i de avsidesliggende egne har hatt dagsreiser for å kunne legge sin stemmeseddel i urnen, men ikke har skydd møye eller besvær, for å gjøre sitt til bevarelsen av Norges gamle kongestol.
Republikanerne vil vel i avstemningen påstå å se et tegn på, at velgerne ikke er i pakt med tidens ideer; men jeg tror tvert imot, at avstemningen tjener de brede lag til stor ære; der skal i sannhet politisk kultur til for gjennom alle høytklingende fraser og smiger for selvfølelsen kun å ha for øye, hva som i en kritisk situasjon og med de lange mål for øye tjener fedrelandet best.
Og en påstand om, at det norske velgerfolk ikke står på høyden med sin tid, vil jo også kun fremkalle et smil, når man ser hen til den forstand, det måtehold og den offervillighet, det så smukt har vist under dette års politiske begivenheter, og som har vunnet oss hele den siviliserte verdens sympati.
Republikanerne er selvfølgelig forstemte over avstemningens resultat. Der var jo utfoldet voldsomme anstrengelser. Men det annet parti har heller ikke ligget på latsiden. Ministre, stortingsmenn og folketalere har vært på ferde landet rundt til møter og foredrag de siste 14 dager. Gunnar Knudsens∗ uttreden av ministeriet og angrep på dets stilling i forfatningsspørsmålet på offentlige møter, hvorav republikanerne hadde lovet seg så meget, later til å ha vært uten synderlig virkning.
Efter hva en av republikanernes ledere i dag fortalte meg, hadde de dog ikke ventet stort flere nei-stemmer, enn som er avgitt. Men hva som hadde overrasket dem meget, var, at fremmøtet hadde vært så tallrikt og (at) så mange ja-stemmer var avgitt. I stedet for de avgitte ca. 260 000 ja-stemmer, hadde man kun ventet ca. 150 000. Republikanerne ville da ha kunnet si, at avstemningen ikke var noe tro uttrykk for det norske folks ønsker, idet de hjemmesittende velgere nærmest måtte ansees for å hylle republikanske anskuelser, og opposisjonen kunne vært forsøkt fortsatt. Nå innrømmet han, at enhver opposisjon måtte anses for brutt.
Stor skuffelse i republikanernes krets har det også vært, at deres henvendelser til ledende politikere og presseorganer i republikken Frankrike ble mottatt dels meget kjølig, dels likefrem avvist.