Ad Notam Online | Forsiden | Bind 9: 1905
3. november 1905
Vi var i går henne og så det danske gjestespills oppførelse av Gustav Esmanns∗ lystspill "Alexander den store"∗ – en av de morsomste teateraftener, jeg har hatt på lang tid. Stykket hører jo ikke til "den store kunst", men gir et ganske vittig bilde av en rekke københavnske foreteelser. Over interiøret hos den aldrende sersjantenke med de lettlivede døtre, hvor fasaden skal forsøkes å holdes ved like, over scenen i den nattlige restaurant og de meget okkulte vekkelsesmøter innen det høyere bursjoasi hvilte der en duft, som virket ekte, og spotten var ikke flengende, men mer den overlegne verdensmanns "grin" over disse løyerlige menneskers svake sider.
Og spillet var sådant, at ikke et poeng gikk tapt, ikke et trekk ble utvisket. Selv de minste roller ble gitt på en måte, som må betegnes som førsterangs skuespillerkunst. Ingen var på siden av sin rolle, og samspillet var så fint stemt, som jeg ikke vet å ha sett det på noen nordisk scene.
Fjelstrups∗ utførelse av tittelrollen kelneren Alexander var likefrem strålende, rett grepet ut av livet og utstyrt med en fylde av karakteristiske småtrekk. Og dog trådte han ikke ut av rammen, ti hele det øvrige personale stod like ved siden av ham.