Ad Notam Online | Forsiden | Bind 9: 1905
1. november 1905
Efterat der i forrige uke var innløpet meddelelse fra kong Oscar∗ om, at han "frasa" seg den norske trone, og at han heller ikke kunne gi sitt samtykke til, at noen prins av hans hus besteg den norske trone (underskrivelsen av Karlstad-overenskomsten∗ fant sted i begynnelsen av uken), begynte i lørdags debatten om regjeringens proposisjon, der som vanlig varte sine 3 dager til ende.
Statsminister Michelsen∗ var ved sykdom forhindret fra å være til stede, og utenriksminister Løvland∗ var derfor den, som redegjorde for regjeringens stilling. Det var også et i sannhet statsmannsmessig innlegg han leverte for å fastholde vår monarkiske forfatning, og at man ikke uten tvingende nødvendighet skulle oppgi denne for å kaste seg inn i noe uprøvd og ukjent. På samme tid, som det var nøkternt og saklig, gav det vide utsyn over følgene av å bryte ned den hittil av regjering og storting fulgte politikk. Selv om man hadde det syn, at den republikanske statsform bød enkelte fordeler fremfor den monarkiske, således som denne var fastslått ved vår grunnlov og utviklet ved vårt senere parlamentariske liv, fant hr. Løvland det dog gitt, at forskjellen var ringe. Og når man erindret, at der i alle fall gikk en menneskealder, førenn en sådan ny forfatning ble helt innarbeidet i vårt offentlige liv, var han i alle fall sikker på, at en endring av statsformen ikke var et sådant offer verd.
Forøvrig bød debatten ikke på noe nytt eller interessant. Regjeringens proposisjon ble vedtatt med 88 stemmer mot 29, altså med 3/4 majoritet.
Folket skal altså på ny til urnene, men når den samlede regjering og 3/4 av Stortinget har uttalt seg for, at der nå skrides til valg av konge, er det vel ikke synderlig tvilsomt, at folket vil gi sine tillitsmenn sin tilslutning med en temmelig betraktelig majoritet, hvor meget enn den republikanske falanks og dens presse utbasunerer, at den republikanske stemning er voksende utover landet.
Spørsmålet er alene, om folket nå på ny vil strømme så tallrikt til urnene som ved forrige folkeavstemning. Årstiden er jo ikke heldig, og begeistringen selvfølgelig heller ikke på høyde med den, som hersket den 13. august.