Ad Notam Online | Forsiden | Bind 9: 1905
30. september 1905
Det hylende kor er nå i full virksomhet. Den nasjonale ydmykelse skrikes ut for alle vinde, "Dagbladet"∗ og "Intelligenssedlerne"∗ inneholder daglig artikler, hvor der ropes høyt om den skam, som er overgått oss, og advarer Stortinget mot å vedta Karlstad-overenskomsten∗. Møter holdes, og telegrammer utsendes til ungdomslag og foreninger om å innsende protester til Stortinget mot vedtakelsen.
Dr. Scharffenberg∗, som i Studentersamfundet∗ i fjor proklamerte, at vi burde heller lide alle ydmykelser fra Sveriges side fremfor å gå til krig og ville ha grensefestningene omdannet til folkesanatorier (jeg hørte ham selv proklamere disse satser), hører nå til de voldsomste av hylerne eller "gråtekonene", som "Morgenbladet"∗ treffende kaller dem.
Samtidig drives der fra samme hold en voldsom agitasjon til fordel for republikken, maskert bak den påstand, at det ville være en hån mot folkesuvereniteten, eller folkets "husbondsrett" som det nasjonalt heter, om man nå skal til å velge en konge, uten at folket først var hørt. Ti man har det selvfølgelig på det rene, at får man først folkeavstemning om dette spørsmål drevet igjennom, har man spillet gående. Ti all sannsynlighet taler jo for, at den eventuelle tronkandidat, den eneste som formentlig kan bli spørsmål (om), efterat Bernadotte-kandidaturen nå må anses bortfalt, under sånne omstendigheter vil trekke seg tilbake. At dette er tanken, fortalte forfatteren Balthazar Schnitler∗ meg, ble det ikke lagt skjul på i "Dagbladets" redaksjonslokaler.
Det later imidlertid til, at agitasjonen ikke finner gjenklang hos annet enn en liten klikk – i alle fall her i hovedstaden. Jeg har talt med mange av mine kolleger, som hører til det radikale venstre, og de er så godt som alle imot den reiste agitasjon.
Når klikkens juridiske veileder hr. advokat Nørregaard∗ bygger sin agitasjon på det grunnlag, at forfatningen efter 7. juni-beslutningen ikke lenger eksisterer – hva som strider ikke alene mot sunn sans, ti det er jo efter den Norges land og rike har vært styrt i disse måneder, men også likefrem mot Stortingets egen beslutning av 7.juni – så skal det jo også meget til, for at agitasjonen skulle vinne gjenklang hos et folk, som er så lovlydig som det norske, og som alltid har holdt sin grunnlov i akt og ære som det dyreste klenodie, det eier.