Ad Notam Online | Forsiden | Bind 9: 1905
16. september 1905
I dagens løp forlød der efter meddelelse fra Karlstad, at der efter eftermiddagsmøtets slutning ville bli utsendt et offisielt kommuniké.
Titusener av mennesker var derfor samlet i gatene ved den tid, møtet kunne antas å slutte. Man fikk imidlertid ved 7-tiden beskjed om, at møtet var sluttet, men at det ville bli fortsatt kl. 8.45!
Det syntes da klart, at meningen måtte være, at underhandlerne ville gi den nå til høytrykk spente stemning i de to land en meddelelse, førenn de skiltes den dag.
Og folkemassene vedble derfor å bølge gjennom Karl Johans gate, fylte kafeene og stod som en mur på plassen utenfor "Morgenbladet" helt opp til stortingsbygningen.
Ved 10-tiden kom der en meddelelse om, at det svenske sekretariat hadde uttalt, at der sannsynligvis ikke ville bli utstedt noe kommuniké i aftenens løp.
Mengden holdt dog trofast stand. Man fant det utrolig, at et 3. møte og til og med et møte så sent på aftenen skulle være berammet, hvis det ikke var meningen å gi folk beskjed om, det brast eller bar, innen søndagen opprant.
Endelig ved 11-tiden kom den lenge ventede offisielle meddelelse: "Der er utsikt til, at underhandlingene i en nær fremtid vil kunne lede til et positivt resultat." Der gikk som et lettelsens sukk gjennom mengden. Meddelelsen var jo ikke meget sigende, men så meget må jo være gitt, at underhandlerne, efter å ha utsendt en sånn meddelelse, for enhver pris må hindre et fredsbrudd.
Et lettelsens sukk – men ingen befriende glede. Ti uvilkårlig meldte det spørsmål seg: For hvilken pris er freden kjøpt? De mest motsigende rykter svirrer for så vidt rundt, men man vet jo, at der ikke kan festes lit til noe som helst, all den stund delegasjonens medlemmer er bunden til en ubrytelig taushet.