Ad Notam Online | Forsiden | Bind 9: 1905
9. september 1905
Så meget synes i alle fall å være sivet ut angående de førte forhandlinger, at de svenske underhandlere stritt har holdt på de av urtima riksdag∗ oppstilte vilkår og også krever de nyere deler av festningene Fredriksten∗ og Kongsvinger∗ demolerte, samt at de vegrer seg for å avslutte voldgiftstraktat med Norge, førenn vilkårene er aksepterte og Norge anerkjent som selvstendig stat. Ti kun med en anerkjent selvstendig stat kan sådan traktat avsluttes.
Så vidt jeg kan innse, er det en umulighet for Norge å inngå på disse vilkår, i ethvert fall uten at der samtidig sørges for, at bindende voldgiftstraktat inngås. Vi kan jo ikke legge vår grense åpen, uten å sikre oss mot overfall.
Trist er det også, om vi skulle måtte gå til demolering av noe – selv nybygningene – av våre to gamle festninger, men skulle det vise seg, at valget står mellom å bøye seg i dette punkt eller krig, får vi kanskje finne oss også i dette offer, når vi samtidig sikres ved voldgiftstraktat.
Og er de svenske vilkår et fredsprogram, som svenske politikere og den svenske presse høylydt forkynner, er det uforståelig, at de ikke skulle ville akseptere samtidig å inngå på voldgiftstraktat, noe som jo den svenske spesialkomités innstilling selv peker hen til, om det vel ikke inngår "under villkoren".
Og talen om, at voldgiftstraktat kun kan avsluttes med en selvstendig og fullt anerkjent stat, er jo in casu∗ å hefte seg ved en fiksjon, all den stund den svenske regjering jo forhandler med den norske regjerings befullmektigede og er rede til på alle andre punkter å slutte bindende overenskomst med denne.
Trist og skjebnesvangert ville det være, om også i dette historiske øyeblikk den vanlige svenske formalisme og pedanteri i politikk skulle få overvekten og tilsløre de realiteter, hvorom der her handles. I sannhet tungt vil deres ansvar bli, som i tilfelle vil klippe tråden over.
Det er ikke til å undres over, at bitterheten i Norge mot svenskene er sterkt
voksende, og de gode følelser, som dog tross alt burde binde oss sammen, vil snart være svenske. Stemningen er nå sånn her, at der ikke lenger kan være tale om noen Bernadotte på Norges trone, hva vi for 1 måned siden gjerne hadde sett.
-----
Det forlyder, at professor Nansen∗ er avreist til England og konsul Conrad Mohr∗ til Tyskland i diplomatiske ærender.