Ad Notam Online | Forsiden | Bind 9: 1905
5. september 1905
Jeg var i går henne og så de danske skuespilleres oppførelse av Alfred Capus''∗ lystspill "Les deux écoles"∗ eller "De kære Ægtemænd", som tittelen lyder på dansk. Lystspillet – eller farsen, som det vel nærmest bør kalles, til tross for at forfatteren formentlig ville blitt høyst fortørnet over en sånn oppfatning av hans stykke – er støpt over den gamle lest og utmerker seg hverken ved den originalitet eller esprit, som man skulle tro efter det ry, han nyter i Paris som dramatisk forfatter, og som hans ofte spirituelle kåserier i "Figaro"∗ i tidligere tider kunne gi berettigede forhåpninger om. Grunntanken er den ekte franske, at livet inneholder én moral for kvinnen og en annen for mannen, og denne siste kan være så lett, det være vil, når man bare forstår å maskere sine uregelmessigheter således, at hjemmets fred ikke foruroliges, og den ytre fasade ikke får sprekker. Kvinnen har da kun å tilgi.
Stykket ble spilt flott og feiende, som nest franskmennene danskene kun har evnen til. Et sånt stykke ville et norsk skuespillerpersonale være gått i vannet på. I fru Anna Larssen∗ og hr. Peter Fjelstrup∗ lærte man to fortreffelige skuespillere å kjenne. Særlig av den gamle golem hadde Fjelstrup skapt en figur, rik på fantasi og dog så virkelighetstro, at man lenge vil erindre den.
Man moret seg fortreffelig – og det kan i disse triste tider være godt å få noen stunder, hvor man kan slå latterdøren opp og glemme litt av livets tunge alvor.