Ad Notam Online | Forsiden | Bind 9: 1905
30. august 1905
I dag trer de norske og svenske underhandlere sammen til sitt første møte.
Fra enhver alvorlig fedrelandsvenns hjerte stiger der derfor en bønn til ham, som styrer folkenes skjebne om, at underhandlingene må lede til et resultat som, uten at noen av folkenes nasjonale ære krenkes, forhindrer et fredsbrudd. Enhver oppstyltet "hederskjensle" og hysterisk oppfanatisert æresfølelse, som i enhver eftergivenhet ser en ydmykelse og krenkelse, må nå legges til side. Vi har oppnådd så meget og vil ved et fredelig oppgjør vinne så meget, at vi også må være beredte til å bringe ofre. Men vil svenskene fremtvinge betingelser, som en ærekjær nasjon ikke kan gå med på, vil de også finne et folk, som er beredt til å yte ethvert offer, det høyeste og det tyngste, på fedrelandets alter.
Måtte da visdom og moderasjon, humanitet og kultur være de makter, som får det avgjørende ord ved de i dag innledede forhandlinger.
-----
Måtte det være et godt omen, at de russiske og japanske fredsunderhandlere til tross for alle illevarslende spådommer i disse dager er kommet til forståelse∗. Og hele den siviliserte verden vil dra et lettelsens sukk over, at disse i historien enestående blodbad nå er til ende, og alle venner av humanitet vil være japanerne takknemlige over, at de har vist den moderasjon i sine krav, som alene kunne føre til krigens avslutning og fredens etablering.
Ikke minst japanernes opptreden nå ved fredsoppslutningen vil vise Europa, at dette folk har sin misjon og sin plass i verdensutviklingen, og at dets kultur ikke er en ferniss, som straks vil gå av, men at den hviler på godt grunnlag. Naturligvis vil der som her sjåvinistene skrike opp og føre den "nasjonale ydmykelse" på leppene ved enhver anledning. Men når den første opphisselsen har lagt seg, vil det bli sympati og beundring, som tar plassen, og som vil kvele de hese ørkenfuglers skrik.