Knagenhjelm: Dagbøker


Ad Notam Online | Forsiden | Bind 9: 1905




Tonsåsen sanatorium, 24. august

Jeg har vært atskillig nervøs i den senere tid, og for om mulig å reparere nervene litt har jeg tatt hit opp.

Turen med den nye Valdresbanen er vidunderlig vakker, skiftende landskaper av sjelden skjønnhet passeres, og de nye jernbanevogner på denne rute med svære glassvinduer, gjør, at man også kan nyte skjønnheten. Den siste del av banen går høyt oppe i fjellet, så man har dalen dypt nede under seg, og særlig utsikten over den vakre Etnedal virker likefrem imponerende. Der skumles jo derfor også om, at banen mer er bygd og anlagt således for å trekke turister til Tonsåsen enn av hensyn til bygden selv, som på grunn av, at banen er lagt så høyt, har lang og vanskelig atkomst til stasjonene.

I går hadde jeg i det mest strålende vær en herlig tur ned gjennom Valdres til Frydenlund og tilbake gjennom Bagndalen over Breidablikk og hit.

Det er første gang, jeg reiser gjennom Valdres, som efter min mening står meget over Gudbrandsdalen i naturskjønnhet og vekslende scenerier.

På Fjeldheim i går var der et meget internasjonalt selskap til middag, to østerrikere, en tysker, 3 amerikanske damer og 1 herre, 1 franskmann og jeg selv som eneste nordmann.

Ved kaffen hadde jeg en lengre politisk samtale med den franske herre, som var sekretær ved den franske høyesterett. Han var likeså interessert i de politiske begivenheter her, som han var uvitende om de forhold, som lå til grunn for den unionelle konflikt.

Men dessuaktet var han ganske og aldeles på nordmennenes side, og kom atter og atter tilbake til sin beundring for denne "revolusjon, som historien aldri har sett maken til".

Jeg søkte i den korte tid å få inngitt ham så mange faktiske opplysninger som mulig, og han syntes meget interessert og takknemlig.

På Tonsåsen er der nå bygd en ny og meget komfortabel losjibygning, forbunden med sosietetsbygningen ved et galleri.

Sanatoriet selv ligger jo nokså trist, men der er de herligste spaserturer og utsiktspunkter ganske i nærheten, og veiene i Valdres er av første slags. Selv om det har regnet ganske meget, blir de i en fart tørre.

Jeg spaserer hver dag mine 4 á 5 timer og synes jeg allerede, at nervene er kommet mer til ro. Oftest spaserer jeg i ensom majestet, av og til har jeg dog hatt følge av frk. Sophie Hornemann, som alltid har meget å fortelle fra sine mange reiser, der finnes jo ikke et land i Europa, hun ikke har gjennomstreifet, og fra sine mange og lange opphold på svenske og danske herregårder.

Det er utrolig, hvor man blir åndelig doven ved sånne sanatorieopphold. Selv avisene feier jeg av hurtigst mulig.

Den Castbergske klikk har da ikke formådd å bryte enigheten i Stortinget, mot kun 11 stemmer fikk regjeringen den forlangte bemyndigelse til å henvende seg til den svenske regjering om åpning av forhandlinger overensstemmende med, hva den svenske riksdag hadde uttalt som følgende efter folkeavstemningen, og å utse delegerte for Norge til å føre disse.