Ad Notam Online | Forsiden | Bind 9: 1905
Kristiania 14. juli 1905
Jeg hadde i dag brev fra min gamle venn Thorsten Laurin∗, juridisk kandidat og medinnehaver av det gamle kjente forlagsfirma P.A. Norstedt & Söner∗. "Han känner sig manad" til å la meg vite, at han "fortfarande är obesmittad af allt norsk-hat, till och med ovilja mot Normännen, fastän" han "naturligvis ogillar det revolutionära steget, som var bra onödigt, da ni ändå kunnat vinna det samma på laglig väg". Og så forteller han, at man i det svenske justitiedepartement i våres har vært beskjeftiget med å utarbeide et forslag til unionsoppløsning. "Det sämsta är emellertid", fortsetter han, "at Normännen inte vilja erkänna, at de gjort revolution".
Jeg har sendt ham et svar og beklaget, at han som alle hans landsmenn nå for tiden helt skyver tilside og glemmer, hva som er passert før 7. juni og fra svensk side. Jeg fant meg derfor beføyet til å gjenkalle dette i hans erindring og gjennomgå trinnvis, hva som var passert. Og angående hans opplysning om, at man i det svenske justitiedepartement hadde utarbeidet forslag til unionsoppløsning, tillot jeg meg å bemerke, at vi norske jo fikk holde oss til, hva som offisielt forelå, og det var den svenske regjerings svar i april siste på den norske regjerings uttalelse om, at den, når konsulatsaken var ordnet, intet hadde imot å innlate seg i ytterligere forhandlinger med Sverige angående de gjenstående unionelle divergenser, men under forbehold av, at hvis man nå ikke kom til enighet, man da ikke skulle være forpliktet til å falle tilbake til status quo, men at unionen da kunne kreves oppløst, hvortil der svartes, at om dette siste kunne der ikke være tale, da en unionsoppløsning var stridende mot riksakten.
Forøvrig uttaler Laurin, at krig nå må ansees som en utelukket mulighet. "Nu är det bara den konservative stockholmspressen + Aftonbladet, som pläderar för sådana villkor, som kunna leda til krig. Landsortspressen är besinningsfull."
Ja, gid det var så!
Hvorom allting er, så er jeg fullt enig med min venn deri, at hvordan det enn går: "Måtte inte de vänskapsband, som funnits mellan svenska och norska individer, brista."