Knagenhjelm: Dagbøker


Ad Notam Online | Forsiden | Bind 9: 1905




Kristiania, 21. juni

Med spenning har vi ventet den urtima riksdags sammentreden i dag, og hva den svenske regjering ville forelegge denne som sitt forslag til mulig løsning av unionsspørsmålet.

Der stod tette rekker av ventende utenfor redaksjonslokalene i formiddag for å få vite det, straks telegrafen kunne bringe meddelelse.

Ved 1-tiden begynte man å oppslå deler av kongens trontale og den kgl. proposisjon, og det var med en sann lettelse man mottok beskjed om, at den svenske konge og regjering var på det rene med, at unionen ikke burde søkes opprettholdt ved tvangsmidler, idet en sådan union efter den svenske regjerings mening ville bli langt mer til ulykke enn til gagn, og en kilde til svakhet i stedet for styrke, og at proposisjonens konklusjon derfor var, at riksdagen måtte innvilge i, at kongen med det norske Storting innledet forhandlinger om ordning av de forhold, med hensyn til hvilke en ordning måtte ansees påkrevet ved oppløsning av unionen.

Selvfølgelig forekommer der i trontale og proposisjon mange hårde og knubbete ord mot nordmennene og deres brudd på inngåtte avtaler, men annet ville jo ikke være mulig.

Man må ta hatten av for den svenske regjering og den svenske konge, som under den sjåvinistiske og krigsgale stemning, der å dømme fra den svenske hoved­stads­presse og de beretninger, man får fra reisende, som i denne tid har oppholdt seg i Sverige, er temmelig nær kokepunktet, har beholdt hodet klart og rolig, og utover dagens stemninger og øyeblikkets mulige fordeler for dem selv personlig har innsett, hvilken galskap det ville være, om disse to små nasjoner, høyt siviliserte og av selve naturen henvist til vennskapelig samliv, skulle føre våpen mot hverandre og gjennomgå alle krigens redsler og ofre for å tilfredsstille den nasjonalære, som svenskene mener [er] krenket, men som det har ligget fjernt fra enhver nordmanns sinn å ville krenke.

Selvfølgelig er det ikke ved den stilling, den svenske konge og regjering nå har inntatt til det foreliggende spørsmål, helt gitt, at dette blir å løse kun ved fredelig forhandling, men all sannsynlighet taler iallfall for, at krigersk aksjon fra Sveriges side nå er utelukket. De ledende makter i Europa vil sikkert ikke, når konge og regjering har reist fredens faner og satt all personlig bitterhet tilside, tillate, at riksdagen setter krigstrompeten for munnen.