Ad Notam Online | Forsiden | Bind 8: 1905
24/5 1905
I går aftes har Lagtinget likeledes enstemmig gitt konsulatloven sin tilslutning. Også her tok imidlertid en del politikere sine reservasjoner uten dog å oppta noe særforslag.
Stortingets president, fhv. statsråd Thorne∗, holdt således et lengre foredrag. Men hvor uendelig meget verdigere og fritt for alt personlig enn det, professor Hagerup∗ holdt i Odelstinget! Han uttalte sin dype skuffelse over den politikk, den svenske regjering hadde ført under konsulatforhandlingene og fremholdt åpent og ærlig, at med den nåværende norske regjering kunne det norske folk, efter hva der var passert, ikke forhandle.
Han trodde dog, at det var utenriksstyret, der først og fremst måtte omdannes på likestillingens grunnlag, idet det ikke kunne nektes, at konsulene måtte stå i et visst forhold til dette, og at gjennomførelsen av reformer med særskilte konsuler derfor kun ville lede til skuffelse, så lenge likestillingen i utenriksstyret ikke var gjennomført.
Han hadde det håp, at det svenske folk nå hadde fått et annet syn på disse forhold, og at det ville vise seg, at det for så vidt, til tross for de bitre erfaringer ved de tidligere forhandlinger, måtte være mulig å gjøre et siste forsøk på forhandling. Strandet dette, så måtte imidlertid følgen bli, at man skred til unionens oppløsning.
Den tale lar seg høre, om jeg enn selvfølgelig ikke kan være enig i den. Ti når det har vist seg, at selv det minste skritt til utjevning av det ulike forhold mellom unionsfellene blir avvist av den svenske regjering, uten at riksdag eller folk desavuerer den, må det stå klart for enhver, der ikke er altfor naiv, at hvor det gjelder spørsmålet om den fulle likestilling mellom rikene, vil motstanden fra svensk side bli enda sterkere.
-----
Spenningen med hensyn til spørsmålet om, hvorvidt kongemakten nå vil sanksjonere den av Stortingets begge avdelinger enstemmig vedtatte lov, er uhyre. Man venter en avgjørelse herav i slutten av uken. Imidlertid kommer den uventede meddelelse, at kongen∗ selv vil overta regjeringen i slutten av denne uke, og at kronprinsen∗ allerede da vil begi seg til Berlin i anledning av den tyske kronprins''∗ bryllup.
Man henfaller i gjetninger om, hva dette skal bety. Det har fra mange kanter av folk, der i den senere tid har gjestet Stockholm, vært meddelt, at kongen er særdeles oppsatt mot nordmennene.
Enfin – qui vivra, verra∗.