Ad Notam Online | Forsiden | Bind 8: 1905
18. mai 1905
Frihetsdagen i går ble feiret på en høytideligere og verdigere måte enn på mange år. Hvor dypt ned følelsen av den viktige og skjebnesvangre tid, vårt land nå gjennomgår, var trengt, viser best den omstendighet, at der ingen som helst utskeielser var av noen art, således som dessverre mer og mer var blitt tilfellet i de senere år.
I dag har konsulatloven vært fore i Odelstinget, hvor spesialkomiteens∗ innstilling ble vedtatt enstemmig, efterat et av professor Hagerup∗ stilt utsettelsesforslag var forkastet mot 6 stemmer. Foruten Hagerup selv de herrer Jørgen Knudsen∗, Solberg∗, Hans Hansen∗, amtmann Albert Hansen∗ og gårdbruker Berg∗ (Buskerud).
Professor Hagerups begrunnelse av sitt utsettelsesforslag var dessverre lite heldig. En oppregning av de vanskeligheter, der kunne oppstå, av de konsekvenser, hvortil beslutningen kunne lede, og en sterk betoning av, at man måtte være seg det ansvar bevisst, som der ville hvile på dem, der nå skred til å kreve konsulatloven gjennomført straks. Hans foredrag inneholdt endog likefremme anvisninger til unionsfeller om, hvorledes den fremtidige taktikk i tilfelle motstand fra kongemaktens side måtte arte seg.
Som om ikke spesialkomiteens medlemmer under sitt månedslange arbeide grundig og alvorlig skulle ha overveid alle vanskeligheter og alle konsekvenser! Hadde enda hans advarsler inneholdt et eneste nytt moment – men det var kun de samme ting, alle folk har sett for seg og diskutert og oppgjort sin mening om i de siste måneder.
Hr. Hagerup fikk da også en meget skarp tilrettevisning av sin kollega på Kristiania-benken, hr. generalkrigskommissær Bratlie∗, og der sannsynligvis har svidd så meget mer, som hr. Bratlie er kjent som en meget forsiktig og meget konservativ politiker.
Hr. Hagerup uttalte selv, at han følte seg som en ensom mann i vår politikk. Ja, skjebnens veier er i sannhet omskiftelige. For noen måneder siden, efterat han den 8. februar hadde holdt sin tale i Stortinget, var hr. Hagerups posisjon i norsk politikk visselig den sterkeste, som noen politisk leder har hatt i Norge siden Johan Sverdrups dager. Og nå – man kan vel trygt gå ut fra, at han for alltid vil være en ferdig mann i norsk politikk.