Ad Notam Online | Forsiden | Bind 8: 1905
30. mars 1905
I natt er Barbaras gamle bestemor, madame Celina Marie Louise Rouquet∗ avgått ved døden i sitt 91de år.
Like til for 1/2 års tid siden var hun fullt åndskraftig, leste sin "Figaro" hver dag og fulgte med interesse med i alt, der vedrørte hennes fedreland. Ivrig katolikk, som hun var, så hun med sorg og gremmelse på den franske regjerings politikk overfor kongregasjonene og de katolske skoler, og den forrige ministerpresident Combes∗ var for henne inkarnasjonen av alt, hva der var lavsinnet og uridderlig.
Siste høst fikk hun et apoplektisk anfall, og siden var hun ikke mer seg selv, og kom ikke senere ut av sin seng. Da hun for noen tid siden begynte å få koldbrann i sine ben, og et smertefullt og langvarig sykeleie stiltes i utsikt, var det våres alles ønske, at døden så snart som mulig måtte løse av for henne. Og hurtigere enn det var ventet, gikk det i oppfyllelse, så hun ble spart for de verste lidelser.
I snart en menneskealder levde madame Rouquet i mine svigerforeldres hus, og vi vil minnes henne som den vennlige og alltid interesserte "slektens eldste"