Ad Notam Online | Forsiden | Bind 8: 1905
11. mars 1905
I dag har vi da fått en ny regjering, det Michelsen-Løvlandske ministerium∗. Det er et koalisjonsministerium sammensatt av representanter for alle de i Stortinget representerte politiske grupper, med unntak av sosialistene, og dannet på det grunnlag å søke gjennomført det av spesialkomiteen antatte program til gjennomførelse av konsulatsaken. Det kan ikke nektes, at ministeriet teller mange fremragende dyktigheter, foruten sjefene således menn som general Olssøn∗, statsråd Gunnar Knudsen∗, prest Chr. Knudsen∗ og høyesterettsassessor Hagerup Bull∗.
Hermed er da ministeriet Hagerups saga ute efter vel 1 års virksomhet. Dette ministerium ble mottatt med store forhåpninger og megen tillit. Og det skal sies til dets ros, at det under forhandlingene med Sverige med verdighet og ro har varetatt Norges interesser. Lojalt overfor alle berettigede unionelle hensyn, men kraftig og bestemt overfor ethvert forsøk fra den svenske regjerings side på å krenke vår suverenitet og selvbestemmelsesrett.
Efter sin tale i Stortinget den 8. februar var statsminister Hagerup∗ utvilsomt Norges populæreste politiker.
Efter en sånn tale ventet man, at hans regjering stod ferdig med et fast og bestemt program om, hvorledes saken skulle gripes an, og hva der ble å foreta for å hevde vår rett.
Og så inntraff det vidunderlige, at der så langt fra forelå et program, at der tvert imot blant regjeringens medlemmer hersket den dypeste uenighet om mål og midler.
Og eftersom tiden gikk, viste det seg til vår store skuffelse, at vi så langt fra hadde en ledende regjering, at man tvert imot gang efter gang, mens de politiske bølger ute i folket gikk høyere enn noensinne, måtte spørre oss selv: Hvor er den norske regjering?
Hadde regjeringen straks ved forhandlingenes brudd fremlagt sitt program om den videre aksjon, ville den sikkert være møtt med så godt som samstemmighet innen storting og folk.
Aldri har en politiker stått slik med kortene i hendene som statsminister Hagerup den 8. februar. Ingen ville ha hatt en så sikker posisjon og kunnet hevde de med mer myndighet.
Og så står han rolig og ser til, at kortene vristes ham ut av hendene. Aldri har en politiker kunnet gjøre sitt parti en slettere tjeneste.
Er det våre politikeres mangel på erfaring og øvelse i alt, der berører mellomfolkelig politikk, der har blindet og lammet selv en så dyktig politiker som eksellensen Hagerup?