Ad Notam Online | Forsiden | Bind 8: 1904
5. september 1904
Det er nå konstatert, at slaget ved Liaoyang er blitt et nederlag for Kuropatkin. Russerne har måttet rømme det sterkt befestede Liaoyang. Det synes imidlertid, som om det er lyktes russerne å sikre seg retretten til Mukden, dog kanskje med oppgivelse av arrière-garden∗. Noe sikkert herom lar seg dog ennå ikke si. Og spenningen er derfor ennå meget stor.
-----
Telegrafen bringer i dag det triste budskap, at den danske forfatter Gustav Esmann∗ i går eftermiddag er blitt myrdet i et hotell i København av sin elskerinne, den medisinske studerende frøken Karen Hammerich∗. Av beretningene fra København fremgår det, at han ikke lenger levde sammen med sin hustru, min venninne fra studentdagene Fanny Drewsen∗.
Det er nå 14 år siden, jeg sist traff henne og hennes mann i København, hvor jeg også var deres gjest ved en middag i deres hyggelige hjem i Rosenvænget. Siden har jeg aldri sett henne.
Gustav Esmann var som inkarnasjonen av det pulserende københavnerliv med dets gode og dets slette sider. Ingen har som han med vittig penn i sine dramatiske arbeider, sine kåserier og små føljetonger tegnet den danske hovedstads fasade og det liv, der levdes på dets overflate. Med smilet og den kåte latter ennå på leppene – i forgårs aften hadde han på Sommerlyst etablissement gitt en konferanse om Charlotte Weihe[sic!]∗ og det vågede franske skuespill, hvormed hun for tiden forlyster københavnerne – er han stivnet midt i livets dans.
Personlig var Esmann elskverdig og forekommende, og hans venner har alltid hevdet, at der bak den blaserte verdensmanns ofte så bitre vidd banket et varmt og følsomt hjerte.
– I dagens løp er der innløpt efterretning om, at også mordersken frøken Hammerich er avgått ved døden av det skuddsår, hun hadde bibrakt seg selv.