Ad Notam Online | Forsiden | Bind 8: 1904
21. juni 1904
Atter er en av dem, i hvis hus jeg vanket meget i mine studentdager, vandret bort, nemlig hoffsjef Frølich∗. Allerede i mitt første studentår kom jeg i nært vennskapsforhold til hans sønn, kaptein Jens Frølich∗, et vennskap, der fremdeles vedvarer. Mange hyggelige stunder har jeg tilbrakt hos Frølichs i den gamle krigsskole, da Frølich var sjef for samme, og senere i Paleet og deres sommerbolig på Bygdø. I dette hus var jeg vitne til det smukkeste og inderligste familieliv. Det var derfor, som om noe av hoffsjef Frølichs kraft ble brutt, da hans hustru for noen år siden døde. Siden den tid har han aldri vært den gamle. Og det var også, som om han selv lengtet bort og stundet efter hvile. I morges fant man ham død på perrongen på Skøyen jernbanestasjon, hvor han hadde satt seg for å hvile efter sin tur fra Bygdø kongsgård til sporveisstasjonen. Han var rammet av et slaganfall.
Med hoffsjef Frølich har vår konge tapt sin troeste og nærmeste venn i Norge. Man kalte ham ofte Norges ukronte konge, fordi man visste, at han hadde den sterkeste innflytelse hos kongen. Hvorvidt dette i de politisk bevegede tider alltid har vært til det gode, har vært meget omtvistet, og har man villet vite, at hans nærstående venn Emil Stang∗ ofte har bestemt Frølichs syn på sakene, og jeg har hørt politikere som statsråd Thorne∗ uttale, at derved megen skade har vært forvoldt.
Hvordan det enn forholder seg i så henseende, vil dog alle være enige om, at Frølich alltid handlet, som han trodde, var til sitt lands beste.